Gråt av glede

GRÅT, SMIL OG KLEM: Karstein Johaug får gratulasjonsklem klem av datteren Karen Elisabeth, mens sønnesønnen Karstein jr. ser på.Foto: Jon Iver Grue

GRÅT, SMIL OG KLEM: Karstein Johaug får gratulasjonsklem klem av datteren Karen Elisabeth, mens sønnesønnen Karstein jr. ser på.Foto: Jon Iver Grue

Artikkelen er over 10 år gammel

– Åhh, herregud. For en opplevelse! Gledes- tårene presser seg på når Karstein Johaug (85) sitter i godstolen hjemme i Dalsbygda og mottar strømmen av gratulasjoner for OL-gullet i stafett til barnebarnet Therese. jon Iver Grue jon.iver.grueostlendingen.no

DEL

 

– Det har kommet veldig mange for å gratulere, og telefonen har ikke stått stille et øyeblikk. Folk har ringt fra nesten alle kanter av landet Det siste døgnet har det falt mange gledestårer, sier han med blanke øyne og sønnesønnen Karstein jr. (17) ved sin side.
 

– Vinket til Therese
 




Karstein hadde nettopp satt seg ned for å følge med på OL-stafetten torsdag kveld, da det var som om Therese kom ut av tv-skjermet i friskt driv og rett mot ham i stua.
– Jeg vinket til henne, sier han og ler godt.

– At jeg skulle få oppleve noe sånt. Dette er veldig stort, og så attpåtil i kvinnelangrenn. Jeg har levd så lenge at damer ikke skulle renne på ski. Langt mindre bære ei børse. Da jeg var yngre, hendte det at mamma var med meg på skiturer. Hun gikk i en lang sid stakk og folk lurte forferdelig på hva det var jeg hadde med meg, smiler han.


Hilste til bestefar


Alle som så på stafetten fikk med seg at Therese sendte en hilsen hjem til bestefaren i Dalsbygda. De to har et nært forhold, og det var Karstein som lærte henne å gå på ski allerede i to-tre års alderen.
– Jeg laget ei løype som gikk på tvers overfor garasjen og ikke oppover. Den lille ungen var så ivrig på ski, at herregud. Hun brukte stavene som bare det. Jeg har ikke sett på maken, sier han.

Påkjenning for hjertet


Karstein har svakt hjerte, og Therese har uttrykt bekymring for at han ikke tålte påkjenningen med stafettgullet.
– Det er tungt for den vesle klumpen her. Jeg lurte på sjøl om jeg tålte det, men nå har jeg kommet over det, sier han og klapper seg på brystet.

Så kommer datteren Karen Elisabeth inn gjennom døra. Mens gledestårene strømmer gir de hverandre en god klem, og Karen Elisabeth skyter spøkefullt inn.
– Det får holde på ei stund til. Lørdag er det 30-kilometer.

 


 

 


 

Artikkeltags