Gå til sidens hovedinnhold

Norge går på dunken!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå går det utforbakke for vårt kjære fedreland. Det er i hovedsak to årsaker til det. Norge forgubbes fordi dødstallene er de laveste noen gang i forhold til befolkningen. Det skjedde altså i 2020 da koronapandemien slo til for fullt. Jeg har ingen ting imot eldre mennesker ettersom jeg tilhører den gruppen selv. Men vi sitter jo bare her og tar imot pensjon «uten å gjøre noe som helst».

Denne problemstillingen forsterkes av at fødselstallene i 2020 var de laveste noen gang i moderne tid. I 2008 var fruktbarhetstallet ca. 2 mens det i 2020 var nede på 1,5 (barn pr. kvinne). Det vil si at det blir født ca. 25 prosent færre barn pr. år i Norge bare i løpet av 12 år. Kanskje ikke så merkelig at det stadig skrives om skolenedleggelser. Til sammen gir dette oss flere gamle og færre yngre innbyggere.

Hva kan vi så gjøre med dette? Jo det er flere ting. Kanskje først og fremst å gjøre det mer økonomisk fordelaktig å sette barn til verden. Det kan gjøres bl.a. ved å gjøre barnetrygden behovsprøvd. Ta fra de rike og gi til de fattige, men det er vel ikke god politikk med dagens regjering.

Videre kan det gjøres ganske mye når det gjelder hysteriet rundt klær og utstyr. Det må bli slutt på at barn og unge «må ha» merkeklær til helt fantastiske priser. Har de ikke fine, og dyre nok, klær risikerer de å bli mobbet både på skolen og ellers. Jeg har også hørt at barn helt ned i 6-7 års alder har både klassisk ski og skøyteski! Skjerp dere foreldre! Det samme gjelder også for fotballsko. La barna spille fotball på god gammeldags grasbane, så slipper dere å kjøpe både vanlige fotballsko og kunstgrassko. Jeg vet at mange idrettslag og andre har byttedager med brukt utstyr, men tror nok at det er gode muligheter for å forbedre det konseptet.

For ordens skyld. Vi skal selvsagt være glade for at vi gamle lever stadig lengre. Det er blant de unge og barnefamiliene vi må forsterke innsatsen. Og det er mange flere innsatsområder enn de jeg har nevnt her.

Trond Østby

Kommentarer til denne saken