Gå til sidens hovedinnhold

Ny lov skal gi regjeringen mer makt i krisesituasjoner

Artikkelen er over 2 år gammel

En ny krisefullmaktslov skal gi regjeringen større makt til å gripe inn dersom en krisesituasjon rammer landet.

Det kan være alvorlige ulykker og kriser som oppstår samtidig og eskalerer, for eksempel terrorhandlinger, forgiftning av drikkevann eller atomulykker i nærheten av Norge.

– Loven skal bare kunne anvendes i ekstraordinære krisesituasjoner og av Kongen i statsråd. Det må være en høy terskel for hva som regnes som ekstraordinær krise, sier utvalget som foreslår den nye krisefullmaktsloven.

Benedikte Moltumyr Høgberg, som er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har ledet utvalgsarbeidet som ble presentert fredag.

Den nye loven skal ikke gjelde i krig eller krigslignende situasjoner. Til det har vi beredskapslovgivningen.

Flyktningstrømmen 2015

– Som samfunnssikkerhetsminister er jeg veldig fornøyd med at vi nå har fått en grundig faglig utredning av spørsmålet om det er behov for lovendringer for å sikre at vi kan reagere tilstrekkelig raskt i en ekstraordinær krisesituasjon, sier Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp).

Sylvi Listhaug (Frp) satte i gang arbeidet med å endre loven i januar 2018 da hun var justis-, beredskaps- og innvandringsminister. Den gang mente Listhaug at regjeringen trengte mer makt til å håndtere for eksempel flyktningtilstrømningen i 2015, som hun mente var en ekstraordinær situasjon i fredstid, spesielt for skolene i kommunene og når det gjaldt innlosjering.

Utvalget avviser at asylsituasjonen viste at det var behov for lovendringer eller nye lover.

– Asylsituasjonen i 2015 hadde ikke en slik hastegrad at den ikke kunne forberedes og bringes inn til behandling i Stortinget, skriver utvalget, som i stedet anbefaler at myndighetene blir bedre på å forberede seg.

De mener flere problemer skyldtes at myndighetene reagert sent. Dessuten ble utfordringen med innkvartering og skolen raskt håndtert med egne unntaksforskrifter og justeringer.

Forgiftet vann

Samfunnet er forberedt på mange typer kriser, men hvis flere alvorlige hendelser skjer samtidig, kan det oppstå ekstraordinære situasjoner.

Utvalget gir eksempel på en terrorhandling eller en ulykke som forgifter drikkevannet til en storby. Det kan føre til vannmangel, omfattende dødsfall og masseevakueringer. I tillegg blir det akutte helseutfordringer med behandling av mange syke. Hvis dette skjer om vinteren, er skadepotensialet enda større.

Et annet eksempel er en naturkatastrofe eller atomulykke på Kolahalvøya med påfølgende masseinnvandring til Finnmark. Myndighetene kan miste kontrollen, og det kan oppstå plyndring og voldskriminalitet.

Sikkerhetsventil

Utvalget peker på at det er både fordeler og ulemper med en krisefullmaktslov. De oppfordrer til en offentlig debatt.

Historien fra verden rundt viser at det er utallige muligheter for statsledere å misbruke en unntakstilstand.

Sikkerhetsventilen som er lagt inn i lovforslaget for at regjeringen ikke skal misbruke makt, er at Stortinget må si sin mening senest i løpet av ti dager. Dessuten kan et mindretall i Stortinget på en tredel oppheve det regjeringen har bestemt.

Grunnloven og menneskerettighetene skal uansett gjelde.

Kommentarer til denne saken