Generell bekymring hjelper lite, men systematiske tiltak kan forebygge selvmord, mener forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby.

Han har ledet prosjektet med å kartlegge selvmord blant barn og unge mellom 10 og 19 år som er, eller har vært, i kontakt med psykisk helsevern det siste året før de dør.

Aldri før har noen kartlagt omfanget av dette, eller undersøkt hva disse ungdommene har til felles og hvordan kontakten deres med helsevesenet har vært.

– Våre funn viser at utredningene kan bli bedre, at man kan bli flinkere til å diagnostisere og til å holde guttene i behandling, sier Walby, som mener Norge har hatt en veldig dårlig oversikt over selvmord som skjer i relasjon til helsevesenet.

Stor forskjell

Totalt tok 73 personer i denne gruppen livet sitt mellom 2008 og 2019, noe som er 23 prosent av alle selvmord blant unge mellom 10 til 19 år. 49 av dem var jenter, mens 24 var gutter.

Det er til tross for at gutter dominerer selvmordsstatistikken i alle aldersgrupper, ifølge tall fra FHI. Totalt var 73 prosent av alle selvmord i 2020 begått av menn. Blant unge under 20 år var andelen 61 prosent.

Walby sier at det ikke bare er flere tenåringsjenter enn gutter som er i kontakt med helsevesenet, men også at de får et lengre tilbud enn guttene.

– De er oftere i behandling når de dør i selvmord, mens guttene har vært det tidligere, men ikke på tidspunktet de dør. De får et mindre tilbud og detter fortere ut av behandling, sier Walby. Han mener dette er overraskende funn.

– Det kan både handle om hvilke ulike type problemer jenter og gutter har, men kan også handle om forhold i tjenestene.

Mange uten diagnose

Rapporten fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord (NSSF), som lanseres på torsdag, er en registerstudie basert på data fra Norsk pasientregister.

Forskerne bak studien er blant annet bekymret over at mange som begikk selvmord, ikke var godt nok utredet.

– Istedenfor å gjøre en utredning som konkluderer med for eksempel en diagnose som depresjon, angst eller rus, endte de opp med ingen diagnose, eller en uspesifikk teknisk kode, sier Walby.

Særlig er det veldig få som har fått en rusdiagnose, men som, så fort de fylte 18 år, kom i kontakt med spesialisert behandling for ruslidelser.

– Da må man jo lure på om man ikke kommer for sent i gang, rett og slett. Vi tror nok ikke alle ruslidelsene oppstår rett etter behandling i psykisk helsevern for barn og unge, de må jo ha vært der før, sier Walby og trekker fram at flere undersøkelser viser at man er for lite opptatt av å kartlegge og behandle rusproblemer som en selvmordsfaktor.

Mulig å forebygge

Neste steg for forskerne er å se på behandlingen og oppfølgingen de unge som døde i selvmord fikk, for så å finne tiltak som systematisk kan være med på å forebygge selvmord i helsevesenet, noe Walby absolutt er mulig.

– Det er om lag 650 selvmord i året og rundt halvparten skjer hos pasienter i psykisk helsevern, eller rus. Får vi til en reduksjon på ti prosent, som absolutt er realistisk, er over 30 liv spart hvert år.