I to år har vi hatt som mål å ta tilbake hverdagen. Finne tilbake til det som var, leve som vi gjorde før pandemien kom og la begrensinger. Kampen for å få kontroll på smitten tvang oss til å finne andre og helt nye løsninger. På jobben, på skolen og på fritida. Vaner ble endret, rutiner brutt. Nå er det meste tilbake til normalen og det er naturlig med diskusjoner om vi virkelig ønsker tilbake alt det vi holdt på med før pandemien. Kan det være slik at vi har lært oss noe som vi kan ta med oss i vår nye hverdag? Den tradisjonelle eksamen, som i tre år er blitt avlyst, er et eksempel.

Lenge før pandemien kom, mente mange at eksamen er en utdatert måte å måle elevenes kompetanse på. Fagfornyelsen, som er navnet på prosessen med å utvikle og innføre nye lærerplaner i Kunnskapsløftet, aktualiserte debatten. De nye lærerplanene ble tatt i bruk i 2020 og utdanningsdirektoratet jobber nå med tilpassing av eksamen og vil teste ut alternative måter å måle elevene på. Innholdet i fagene skal fornyes, elevenes kritiske tenkning og refleksjon skal være en viktig del av hva elevene skal lære. Videre skal praktiske og etiske fag styrkes. Et av målene med den framtidige skolen er mer kreativitet og at elevene skal lære på nye måter.

Kan det være slik at vi har lært oss noe som vi kan ta med oss i vår nye hverdag?

Tilfeldigheter og dagsform er faktorer som kan avgjøre et eksamensresultat. Det rimer dårlig dersom det er elevenes dybdeforståelse og kritiske tenkning rundt et fag som skal bedømmes. Erfaringene etter tre år uten eksamen viser at det har gitt større muligheter for mer tid til både målrettet undervisning og rettferdig vurdering. Arbeidslivet trenger stadig ny kompetanse og andre ferdigheter, dette skal lærerplanene våre ta høyde for. Da må måten elevene evalueres på også gjennom endringer.