Bibliotekarens hemmelighet

Av

Ifølge Inge Eidsvåg er ikke Hanne Sine Andresen alene om å ha et lite, lurt smil på lur når hun sitter klar til å veilede brukerne av Hamar bibliotek.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Forfatter og tidligere Nansenskole-rektor Eidsvåg sier dette om bibliotekarene i boka “Stille stemmer – indre bilder”: “I snart 50 år har jeg forsket på bibliotekarenes smil, og først nå kan jeg legge fram resultatene av mitt arbeid. I bibliotekene skjer undre så store at en hvilken som helst himmelferd blekner i sammenligning”.
– Er det rart vi smiler? Vi sitter jo på en stor skatt som tilhører hele samfunnet, sier Hanne Sine. I et års tid har hun vært tilknytta Hamar bibliotek. At hun trives er en sterk underdrivelse av hva hun kjenner for jobben sin i byens demokratiske kulturhøyborg, arbeidsplassen der den levende ånds- og ytringsfriheten både er forutsetningen og målet.

Hanne Sine Andresen har hatt Inge Eidsvåg som lærer på Nansenskolen og setter pris på det. Hovedmåla i Verdikommisjonen Eidsvåg var med å lede, kunne nesten vært hengt opp over inngangen til biblioteket, for der står det blant anna at Verdikommisjonen skal “bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier” Verdikommisjonen nedfelte også at det er viktig «å motvirke likegyldighet og fremme personlig ansvar, deltagelse og demokrati».
– Det er ikke den ting i livet som det ikke finnes ei bok om, og vi har et rikholdig utvalg DVD-er, lydbøker, aviser og tidsskrifter i tillegg. Dessuten er bibliotekarer kløppere til å finne fram på internett. Vi har så mye å tilby, og vi vil at det skal komme flest mulig til gode, forklarer Hanne Sine. Det er derfor hun har utvikla og leder prosjektet “Lese for å mekke?” nå i Leseåret 2010 som Norsk bibliotekforening og LO står bak. 2010 er starten på en nasjonal satsing fram mot 2014, og hovedmålgruppa er voksne som leser lite. Hanne Sine har vært lærer i videregående skole i tolv år, og gjennom “Lese for å mekke?” får hun brukt både lærererfaringa og kunnskapen hun tilegna seg gjennom masterstudiene sine i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo.

Oppdatert som en god formidler av et prosjekt for unge folk bør være, har Hanne Sine lagd en egen blogg om prosjektet med fersk informasjon og bilder av de forskjellige yrkesfaggruppene i full gang med å ta kverken på fakta som gjelder til nå, nemlig: Yrkesfagelever leser mindre enn gjennomsnittet, noe som ikke gir bra ballast når teoridelen i yrkesfag er blitt større og de fleste jobber krever mye mer leseferdighet enn før. Alt fra manualer, instrukser og kontakter til nødvendig faglitteratur på nett, i bøker og kataloger krever sin leser. Det er rett og slett nødvendig å kunne lese og finne fram i kilder for å være godt rusta til arbeidslivet.
I bloggens innledning forteller Hanne Sine at “i dette prosjektet skal elevene søke fram den mangfoldige og spennende litteraturen som er knyttet til sine yrkesvalg og stille den ut på Hamar bibliotek”. Som dagens reportasje om “Lese for å mekke?” på sidene 6 og 7 viser,
har elevene mer enn bøker å vise fram til brukerne av den demokratiske kulturhøyborgen i Hamar, og alle elevene går ut igjen fra biblioteket med sitt eget, nasjonale lånekort.
Det er tydelig å se at Hanne Sine synes det er stas å dele ut denne inngangsbilletten til fellesskatten som hun og de andre bibliotekarene forvalter.
– Det er en råflott, gratis service som ligger i dette kortet, sier hun uten forsøk på å skjule sin stolthet. – Du kan for eksempel bestille ei bok fra et helt annet bibliotek i landet og få den hit bare fordi du har lyst til å lese den. Det trengs ingen annen grunn.

Prosjektet “Lese for å mekke?” starta med kjøretøygruppa ved Hamar katedralskole 18. oktober og har hittil involvert elever fra yrkesområdene data- og elektronikk, IKT- sevicefag, reiseliv og industridesign. Nå er det design og tekstil, interiør og utstillingsdesign og elever fra frisørlinja som kan glede seg til å bli bibliotekbruker med Hanne Sine. Etter jul er det Storhamar videregående sin tur med elever fra disse gruppene: Barne- og ungdomsarbeiderfag, hudpleierfag, helsearbeiderfag, matfag og kokk og servitørfag
– Mye mer er kommet ut av dette prosjektet enn jeg hadde tenkt da jeg planla det, forteller hun. – Det er en veiåpner i seg selv at vi er fysisk til stede her og gjør terskelen til søk i det mangfoldige materialet vi har, lavest mulig. Det viser seg at det er den første gangen det er vanskelig å spørre om råd. Deretter er det utrolig hvor raskt kunnskapen om å lete seg fram til kunnskapen kan utvikles ved å bruke biblioteket og dem som jobber der.
– Biblioteket et også et utrolig umasete sted, ei slags oase i bylivet?
– Ja, biblioteket er et behagelig sted der alle kan være seg selv uten å prestere noe. Samtidig kan alle få det de har bruk for, enten det er hjelp til å søke på internett, et avbrekk med aviser mens man venter på bussen eller litt vandring langs bokhyllene for å se om noe frister.

Hanne Sine frykter ikke at bibliotekarene noen gang vil bli overflødige på grunn av automatisering og tekniske nyvinninger.
– Tvert imot. Da frigjøres flere av oss til å gjøre det vi er aller best til: Veilede folk. Nesten hver gang jeg har et ærend utenfor skrankeområdet, ute i fellesarealet, er det noen som gjerne vil spørre om noe, diskutere noe eller gi råd om noe. Det gir andre samtaler å treffe brukerne der de er, men også i skranketjenesten kommer det ofte fram ting som gir nye impulser og spørsmål verken brukeren eller veilederen har tenkt på før.
– Dere sitter ikke bare der og smiler sånne Monalisa-smil som Eidsvåg skriver om?
– Nei, vi er veldig glad i å snakke om alt vi har å tilby.
– Og så er det ingen av dere som sier hysj-hysj?
– Heldigvis er det en myte. På biblioteket er det lov til å sitte og jobbe med oppgaver, snakke med hverandre og være levende.
Hun sier det med et smil, men det ligger også et alvor bak: Mangelen på gode leseferdigheter kan få alvorlige konsekvenser hvis den ikke stoppes. Blant anna kan dårlig leseevne føre til at mange ikke utvikla hele potensialet sitt i jobben de velger.

Da er det bra at de som er portnere inn til bibliotekets skattekammer slipper inn alle som vil. Det er nemlig din skatt og min. Vi eier den sammen. De som jobber på biblioteket forplikter seg til dette i sin egen erklæring: “Biblioteket skal skaffe til veie, ta vare på og gjøre tilgjengelig et bredest mulig materiale som skal gjenspeile samfunnets ulikheter og mangfold. Utvalget av og tilgjengeligheten til bibliotekets materiale og tjenester skal kun styres av faglige vurderinger og ikke av politiske, moralske eller religiøse oppfatninger” står det i erklæringen som Den internasjonale føderasjon av bibliotekforeninger vedtok i Glasgow i 2002.
– I biblioteket er alle fortellinger like viktige. Derfor skal vi ha et bredt tilbud av spill og filmer, ikke bare bøker. Bilder er også tekster som inneholder fortellinger. Det er selve mangfoldet i biblioteket som er det levende verktøyet, et verktøy som skal utvikles for å tilby utvikling til folk hele livet gjennom, sier Hanne Sine Andresen. Bare bibliotekarenes smil forblir konstante. De kjenner seg som de store heldiggrisene som får gå på biblioteket som jobb.


 


 


 


 

Artikkeltags