Klikk på bildesliden over for å se Mariannes arbeider!
Les også: Lager Mjøstreff for scrappere
Fra et trangt rom i Gerhard Munthes gate i Hamar lager Marianne Johansson (49) scrapbook-layouter som applauderes av trofaste følgere fra hele verden via bloggen Skorpionens Rede.
Resirkulering
– Bloggleserne som henvender seg kommer fra Russland, Ungarn, England ... Overalt. En brasilianer skrev på portugisisk, og da måtte jeg inn på Google Translate for å finne ut hva hun ville meg, sier Marianne og ler.
Flotte fotoalbum får en helt annen betydning for den som har sett Mariannes layouter. Et enkelt bilde kan være utgangspunktet for en idé som tas ut nærmest i det hitside med pynt og dekor når sluttresultatet er klart. Det er stilfullt og lekkert.
– Hvordan jobber du?
– Jeg starter med å finne et bilde som jeg mener har en historie å fortelle i seg selv. Ofte får jeg hjelp av de to døtrene mine til å finne utgangspunktet. Så begynner jeg å pynte, dekorere og prøve ut nye teknikker. Setter i gang med å finne blomster, ark eller bånd, og syr kanskje litt eller limer på tapebiter. Så må man finne på en tittel. Hva skal layouten hete. Når den er ferdig tar jeg bilde av den, jobber med bildet i et redigeringsprogram og laster den opp på bloggen eller et forum. Der skriver hva jeg har brukt og hva slags framgangsmåte jeg valgte når jeg lagde layouten.
– Avkobling
Layoutene lastes opp på forum som casakreativ.no, hvor Marianne har vunnet flere konkurranser.
Noen ganger kan et gammelt bilde bli tatt ut av albumet for å lages en layout av.
– Jeg henter mye inspirasjon fra nettet – fra forum, blogger eller YouTube. Noen layouter får lite tekst, noen får mye tekst, noen layouter prydes med mange detaljer mens andre blir mer rene. Sånn holder jeg på og diller og daller i timevis til jeg er fornøyd. Jeg kan sitte i fire-fem timer i slengen. Det er mental avkobling og jeg får stimulert det kreative i meg, forteller Marianne.
– Etter finanskrisen er trenden at man at man bruker ting i scrappingen som man ikke kjøper i butikken. Man går i syskrinet til bestemor, klipper i stykker blondegardiner eller finner gjenstander i hjemmet som man resirkulerer i scrappingen. Jentene i huset tør nesten ikke å kaste noe, og legger ting de mener kan brukes i scrappingen min inn i en kasse på scrapperommet. Da samboerens belte gikk i stykker forbød jeg han å kaste beltespennen, for den kunne brukes til en spennende layout.
Arbeidsrommet har blitt et eget scrapperom – med krukker og beholdere med scrappepynt – bokstaver, knapper og papirer med og uten trykk i forskjellige kvaliteter.
– Drømmen om et dartrom måtte vike for Mariannes hobby, skyter samboer Arnstein Lilleberg inn fra sidelinjen og ler.
OL-klipp
– Interessen ble født i 2005. Da var jeg på et nettforum og oppdaget en fascinerende scrapbookverden. Jeg slo fra meg at dette var noe jeg skulle drive med, men da jeg skulle sette mine egne bilder inn i et album så fant jeg ut at dette kanskje var spennende og artig likevel. Med pynt og stæsj og ark gikk jeg i gang, og da ballet det på seg, forteller Marianne.
– Folk har egentlig scrappet i mange år, men da hadde ikke fenomenet et eget begrep – i hvert fall ikke her til lands. Under OL i 1994 kjøpte jeg VG, Dagbladet og HA hver dag under hele OL og klippet ut og limte inn i en A4-perm. Billettene til skiskytingsstafetten som vi aldri kom på ble brukt til å pynte permen med bilder. Men vi kalte det ikke scrapbooking.
Poppygirls
Marianne har blitt invitert av designeren Maria Hollum til å gå sammen om Poppygirls designteam for å lage kreative kort og andre papirkreasjoner. Scrappeguruen Vibeke Spigseth designer scrapbookingark plukket ut Marianne som sponseobjekt da hun startet med salg av scrapbookprodukter og papirer som hun designet.
– Hun nekter å si det selv, men sannheten er at hun er en av landets flinkeste scrappere. De ferdige produktene hennes er bare utrolige, sier Spigseth.
Men Marianne har ikke gjort noen butikke av hobbyen. For et par år siden var hun en av salgsutstillerne i Søstrene Engers galleri, som holdt til i bakgården til Lindmarkgården i Hamar. Ellers har hun så langt scrappet stort sett bare for seg selv – og bloggen.
Marianne innrømmer at hun bruker mye tid og penger på hobbyen sin:
– Ja, det koster en del. Men det er en hobby og hobbyer er sjelden gratis. Jeg kunne ha vært smart og kjøpt scrappeeffekter billigere på nettet via eBay, men det hadde faktisk blitt dyrt, for da vet jeg at jeg hadde tatt fullstendig av. Også har vi jo to gode hobbybutikker her i Hamar, Hobbykroken og Unik hobby. Så jeg går i lokalbutikkene.
I album
Belønningen for timene på scrapperommet får hun når døtrene på ni og 13 år får se de ferdige albumene:
– Altfor mange har bildene sine liggende på harddisken. Bilder skal på fotopapir og de skal legges i album, og døtrene mine får et album som de fysisk kan holde i hånden og bla i for framtiden. Jeg føler meg fornøyd når jeg ser at de sitter og koser seg mens de blar i gamle bilder, forteller Marianne som har to hyller med album som rommer mange fotominner.
– Hvor vil du ta scrappingen din i framtiden?
– Jeg kan nok ikke leve av dette, men jeg har lekt litt med tanken på å holde noen kurs. Men selvtilliten strekker seg ikke langt nok til at jeg tar det steget. Ennå.