Gå til sidens hovedinnhold

Fløter i fylkeshovedstaden

Artikkelen er over 9 år gammel

Hedmark har skaffet seg en fløter til å styre ordflommen i fylkeskommunen. Nå er Dag Rønning på plass i Hamar, som fylkesordfører.

Fem sesonger, forteller Dag Rønning, på cv’n har han fem somre som fløter i Trysilelva, og selv om disse helt praktiske fløterferdighetene kanskje ikke ble avgjørende da fylkestinget forrige uke valgte Dag Rønning fra Engerdal til fylkesordfører og ansvarlig for møteflyten, så mener han sjøl at alt han har fått med seg i livet, er god ballast i den jobben han nå skal gjøre i fire år framover. Det er ingen akademisk politikerbroiler som har tatt sete i fylkesordførerstolen, her sitter en kar som ville bli millionær, med Frithjof Wilborn, det ble han ikke, kommer vi tilbake til ganske snart, men i hvert fall har han vært sauebonde i mange år, han har skutt bjørn og mye elg, og han har vært ordfører i Engerdal for samlingslista.

Akkurat nå sitter vi på Scandic Hotell i Hamar. Den nye fylkesordføreren har debutert med møtelederklubbe, til gode anmeldelser fra de folkevalgte i salen etterpå.
– Til og med’n Reidar Åsgård stemte på meg, det har’n da aldri gjort før, sier Dag Rønning og smiler bredt. I fylkestinget er de to på samme laget som gir det nye fylkesrådet flertall og plattform.
At Dag Rønning skulle bli fylkesordfører i Hedmark er nok ikke et prosjekt han har planlagt og jobbet for over tid. Men da kabalene skulle legges i fylkestinget etter valget i høst, da lå det etter hvert i kortene at Senterpartiet ville få fylkesordføreren.
– Vi skjønte at med et normalt valg ville Senterpartiet bety forskjellen på et flertall og et mindretall. Derfor ble jeg fylkesordfører, sier Dag og smiler lunt. Det er flere ansatte i Hedmark fylkeskommune enn det er innbyggere i Engerdal, men Dag Rønning er glad for at han har med seg ordførererfaringen inn i jobben som fylkesordfører.
Nå flytter han inn i leilighet i Hamar, en by han ikke kjenner så godt.
– Jeg er faktisk født på Hamar sykehus, men er ikke så kjent i byen. Jeg har stort sett vært innom på politiske møter. Elverum har vært et mer naturlig handlesenter når jeg skulle ha mer enn mjølk og brød. Mest fordi det er nærmest Engerdal. Jeg ser fram til å bli bedre kjent med Hamar og å bruke byen litt siden jeg skal tilbringe ukedagene her. Jeg synes det er en koselig by og det blir nok noen turer til Domkirkeodden. Der er det fint, sier fylkesordføreren.

Dag Rønning vokste opp på et småbruk i Hylleråsen.
– Far lever dessverre ikke lenger, men han var i mange år tømmermåler. Hele familien bodde i perioder i to hjulbrakker som var bygget sammen ved Røskjotvelta, nede ved elva i Sundet i Engerdal. Røskjotvelta skal ha vært den lengste tømmervelta i hele Nord-Europa. Far målte opp alt tømmeret som ble samlet her og slått ut i elva om våren. Fløterlivet var spennende for en unggutt, og 18 år gammel fikk jeg sjansen til å prøve meg på elva med fløterhaken. Jeg var tømmerfløter i fem somre, fra 1986, forteller Dag. Tømmerfløteren var da også småbruker, med egne sauer.
– Dyreholdet var avviklet hjemme, men konfirmasjonspengene ble investert i hagle og to lamunger. Sau har jeg hatt helt fra jeg var 14 år gammel, til de siste ble levert nå i høst. Det var gardbruker jeg skulle bli, og det har jeg vært siden 1982, men nå er det slutt, sier Dag, som har bedt om ytterligere taletid litt senere, rundt temaet dyrehold, rovdyrpolitikk og bygdeliv. Han gikk to år på landbruksskolen i Alvdal og et halvt år på Statens skogskole Sønsterud. Framtida lå i jorda og i skogen, mente han. Det gjorde den også, lenge.
– Attåt småbruket med sau har jeg også vært tømmerhogger, jeg har levd av og tett på natur hele livet. Tida som tømmerhogger ser jeg tilbake på med glede, det var et flott miljø og et fritt liv i frisk luft, noen dager også i friskeste laget. Snøtunge og kvistrike graner oppunder fjellbandet i rått vær, eller sprettkalde, er ikke alltid like moro. Den første måneden som tømmerhogger tjente jeg heller ikke stort, jeg tror det ble rundt 2000 kroner. Timeprisen var elendig, men etter hvert tok det seg opp, forteller Dag.

Rovdyr var et nesten ukjent problem fram til 1986, forteller Dag.
– Det året jeg avtjente verneplikten i Steinkjer, fikk jeg perm for å sanke sau etter rovdyrangrep. Siden har årlig tap på 20–30 prosent på grunn av rovdyrangrep vært vanlig.
– Men nå blir færre sauer drept av rovdyr?
– Det er fordi det er blitt færre sauer å drepe. Mange sauebønder har gitt opp. I Lillerøåsen og områdene der hvor jeg hadde sauene mine på beite om sommeren, der finnes det ikke sau lenger. Om rovdyr kan jeg mye, og jeg er skuffet over at det brede lag av befolkningen, og naturvernorganisasjonene, ikke har vist større forståelse for bygdenes problemer med rovdyrene.
– Du skjøt bjørn en gang?
– Ja, jeg gjorde det, i 1997.
– Og da ble det spetakkel?
– Ja, virkelig. Men jeg skjøt i nødverge, på en bjørn som hadde kurs rett mot en kompis og bikkja hans. Vi hadde nettopp sluppet sauene på beite. Men rovdyrangrep var allerede rapportert, vi fant mellom 20 og 25 bjørnedrepte sauer i løpet av 24 timer. Bjørnen dukket plutselig opp 20–25 meter unna meg, på veg mot Geir Egil Gjermunds og bikkja hans. Jeg skjøt, og bjørnen falt på stedet, forteller Dag.
– Jeg engasjerte Knut Storberget som min advokat, og saken mot meg ble etter hvert henlagt. Året før gjorde Knut Storberget en god jobb for Reidar Åsgård.
– Dere har hatt samme advokat...?
– Ja, Knut Storberget var forsvarer for Reidar Åsgård da han skjøt en hønsehauk som gikk til angrep på hønene hans. Han fikk også medhold i at nødvergeretten kunne anvendes, foreller Dag.

Politikk og samfunnsspørsmål har interessert Dag Rønning fra han var tenåring. Begge bestefedrene hans satt i kommunestyret, og hjemme rundt kjøkkenbordet med far Kolbjørn, mor Berit Marie og bror Tor var politikk og samfunnsspørsmål ofte tema. At Dag Rønning havnet i Senterpartiet og ikke Arbeiderpartiet, skyldes nok ikke bare en arbeiderpartivennlig morfar som tok barnebarnet med på et første maiarrangement i Heggeriset, men Dag husker i hvert fall at denne introduksjonen til venstresiden i politikken, kanskje ble overdose.
– Jeg husker at det var mange røde faner, sigder og hammere. Det ble nok litt for voldsomt for meg, midt i den kalde krigen, var det også. Men jeg var observert og lagt merke til, for noen dager etterpå fikk jeg brosjyre og tilbud om medlemskap i AUF, hvor Sylvia Brustad da satt sentralt. Det ble imidlertid Senterpartiet, og det er en plattform jeg står meget godt på, sier Dag.
16 år i Engerdal kommunestyre, fire år som ordfører. Fylkesordføreren tar også fatt på en femte periode i kommunestyret, men da uten plass i formannskapet.
– Både i Engerdal og i Hedmark fylke blir utfordringen å se mulighetene. Som fylkesordfører håper jeg at jeg kan bidra på mange måter, ikke bare som møteleder og «snorklipper», men også som dialogmaker og kontaktskaper mellom posisjon og opposisjon, sier Dag.
– Vil du bli millionær?
Dag Rønning ler, og sier at det vil være helt greit det, å bli millionær. For 10 år siden gjorde han det bra som deltaker i «Vil du bli millionær?», med Frithjof Wilborn som programleder.
– Jeg vant 300.000 skattefrie kroner, det var mye penger det, for en sauebonde i Engerdal. Veldig moro, sier Dag, som da var gift med sin første kone, fra Portugal, som han har døtrene Kjersti Katrine (18) og Siri (13) med. Siden den gangen er han skilt, og gift på nytt, i år, med Svetlana fra Ukraina, som han håper skal bli hedmarking så fort som mulig.
– Vi jobber med papirmølla slik at Svetlana skal få oppholdstillatelse i Norge. Å få henne fram og tilbake mellom Norge og Ukraina på besøk har heller ikke bare vært enkelt, det var mye styr med pass og visum, og når Svetlana i tillegg har flyskrekk, og må hentes i bil i Berlin..., ja, da er det klart at dette er noe du satser på, sier Dag og humrer blidt. Det er mye humor der, et smil og en avvæpnende replikk er alltid lett tilgjengelig. Tvers igjennom snill, hører vi, det sies også langt inn i Arbeiderpartiet, men han er også sta som et spett når det må til. Det sies også, og dette er sjekket med flere, slik at det nok er god dekning for utsagnet, at Dag Rønning noen ganger kan være alle andre steder enn akkurat der han er, på leting etter penna bak øret, kaffekoppen som står midt på bordet eller nøklene som han holder i hånda.

Hvis du klarer å beholde humøret, da er det utrolig hva du kan komme deg igjennom, sier Dag. Han har hatt sine utfordringer, på flere plan. Blant annet har han gått igjennom en tøff periode med en kreftdiagnose.
– Det startet med at jeg fikk så vondt i den venstre skuldra, i 2009. Først ble jeg undersøkt på sykehuset på Tynset, mistanken var nerver i klem, og så ble jeg sendt videre til MR på sjukehuset i Elverum. Derfra gikk ferden til Radiumhospitalet, hvor det ble konstatert ondartet kreftsvulst.
– Hvordan reagerte du på en slik beskjed?
– Dette var tett innpå nyttår, og legene mente at jeg kanskje ikke burde sitte alene på nyttårsaften. Det gjorde jeg ikke, heller, men de jeg hadde rundt meg var nok mye mer berørt enn jeg var sjøl. Jeg hadde sterk tro på at jeg skulle bli bra, samtidig som jeg tenkte, at hvis jeg har fått den tida jeg skal ha, så er det ikke noe å gjøre med det. Jeg fikk cellegift, og jeg ble bra. Min erfaring med det norske helsevesenet er helt strålende, jeg ante ikke at det fantes så mange engler.
– Hvorfor ville du bli fylkesordfører?
– Fordi jeg mener at jeg har noe å bidra med, fordi jeg vil gjøre en innsats for samfunnet rundt meg og fordi jeg mener det er viktig at folk med den bakgrunnen jeg har, tar på seg slike verv.

Håvard Lillebo
redaksjonenhamar-dagblad.no
62 54 31 40