Jannes kloke teater

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

– Jeg vil at teateret skal gjøre folk litt klokere, sier Teater Innlandets nye sjef, Janne Langaas.

DEL

– Jeg har en hektisk dag foran meg. I dag skal jeg overta en leilighet i Hamar sentrum, samtidig som jeg forsøker å sette meg inn i forholdene på den nye arbeidsplassen min, sier Janne Langaas.
48-åringen har allerede tjuvstartet i jobben og har funnet seg til rette med en pendlertilværelse mellom Oslo og Hamar.
– Jeg var her en del i august og september – i mellomtiden har jeg produsert forestillingen “Bell Check”, som har gått på Det norske Teater, som tar for seg pionerdykkernes skjebner og forholdet til den norske stat.
Stykket er den niende produksjonen til Jannes produksjonsselskap Barske Glæders Produksjoner:
– Parallelt med arbeidet rundt den store oppsetningen har jeg gledet meg til å komme tilbake til Teater Innlandet og møte den hyggelige og positive gjengen som arbeider her på huset.

Janne er utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole, og har bak seg ansettelser ved Hålogaland Teater, National-theatret, Teater Ibsen, Riksteatret, Det Norske Teatret, Brageteatret og ved ulike frie grupper, før hun for 13 år siden startet opp produksjonsselskapet Barske Glæder Produksjoner, hvor hun selv har skrevet og produsert teaterstykker – hovedsakelig rettet mot barn og ungdom.
– Når en jobber med egne produksjoner går prosessen veldig sakte, for man må skrive manus, søke om penger og hyre inn folk som skal jobbe med produksjonen. Litt etter litt har lysten til å jobbe i en større sammenheng meldt seg, og jeg var så heldig å være en av 17 kvinner som fikk komme med på et lederutviklingskurs som daværende kulturminister Trond Giske dro i gang for å utdanne flere kvinnelige ledere til norske kulturinstitusjoner. Kurset ga meg mot til å få meg en framtidig lederjobb.
Og akkurat da motet var på plass, var også Teater Innlandet på jakt etter en ny leder:
– Timingen kunne ikke ha passet bedre. Det er tross alt ikke så mange teatre rundt omkring i landet. Teater Innlandet er akkurat passe stort – her lages det mange produksjoner, samtidig - med 30 ansatte er huset så lite at man har nærkontakt med alle de ansatte og man blir på en eller annen involvert i alle prosessene.
– Også må jeg bli kjent med de to store fylkene som teatret skal dekke. I sommer og høst har jeg reist rundt på ulike oppsetninger og hilst på folk i bransjen i hele regionen.
Janne er takknemlig for tilliten som styret ved Teater Innlandet ga henne:
– Jeg gleder meg, men er samtidig full av respekt for den oppgaven jeg har fått. Det er tross alt første gangen jeg skal lede et teater, selv om et langt liv på scenen har ført til at jeg etter hvert vet veldig mye om teaterbransjen.

– Hva slags leder blir du, tror du?
– Jeg håper at de rundt meg oppfatter meg som et menneske som det går an å snakke til, for jeg anser meg selv for å være god til å lytte. Jeg skal være en inkluderende sjef, men er selvfølgelig også den som sitter med det endelige ansvaret og den endelige beslutningsmyndigheten, sier Janne og legger til:
– Håpet er å få til en smidig organisasjon hvor alle jobber godt sammen, og at de ansatte sammen med meg føler et ansvar for den daglige driften av teateret og et ansvar for utviklingen av teatret videre. Ved å åpne for medvirkning pålegges det også et ansvar for å få til et samarbeid som skal fungere.
Gjennom Barske Glæder Produksjoner har hun produsert ni ulike forestillinger – fire av dem for barn. For forestillingen “Kom tilbake” ble selskapet nominert til Ibsen-prisen og i 2010 ble forestillingen “Først kom ingenting, så kom ingenting” tildelt Birgit Strøms Minnepris.
Janne er opptatt av at teateret skal ha innhold som utfordrer teaterpublikumerne:
– I forestillingen “Norsk nok” tok jeg opp det norske politiets rolle under deportasjonen av norske jøder under andre verdenskrig. Veldig få norske politimenn sa opp jobbene sine eller flyktet til Sverige, og ble frivillig med på å være tyskernes håndlangere. Hvorfor?
Stykket har blitt vist til ungdomsskoleelever i Akershus og Oslo, og skal nå vises også i Trondheim.
De som har sett stykket opplever at det er mer enn dokumentarteater.
– For budskapet er at det egentlig handler om deg selv, om det motet som sitter i deg og det motet vi i fellesskap kan mobilisere.
Janne er opptatt av å lage engasjerende forestillinger:
– Å lage teater handler om å gi folk nye opplevelser. Det hviler et stort ansvar på oss teaterfolk, for hvis vi skal be folk om å bruke en hel frikveld på oss, må det være en grunn til at de skal komme til teatret. Klarer man å få publikum til å tenke nye tanker og gjøre folk litt klokere, så har vi lyktes.
Å gjøre folk klokere er en fanesak for Janne:
– En trenger ikke gravalvor for å formidle et viktig budskap. Når vi spiller humor eller glade forestillinger, så må humoren gi litt mer enn bare smil og latter. Klarer vi på Teater Innlandet å få folk til å tenke kloke tanker eller å se verden med et nytt blikk, samtidig som vi lager forestillinger som folk faktisk har lyst til å se, har vi lyktes.

På si er hun styreleder i Norsk Scenekunstbruk, leder i Norwacos privatkopieringssektor (forvaltning av rettighetspenger) og styremedlem i Danse- og Teatersentrum og i 12 år satt hun som nestleder i Norsk Skuespillerforbund.
– Når man søker en teatersjefjobb så vet man ikke om man får jobben, men noen verv må nok avsluttes for å få hverdagen til å gå opp. Det kommer an på hvor mye tid jeg opplever at teatersjefjobben tar. En ting er klart: Produksjonsselskapet mitt har igjen noen kontraktsfestede oppdrag til som må gjennomføres før jeg legger selskapet brakk.
Janne er en vaskekte Oslo-kvinne, vokst opp på Nordstrand, men etter å ha bodd mange steder i landet er hun nå bosatt på St. Hanshaugen i hovedstaden.
Ektemannen Mathias Calmeyer, som er skuespiller og regissør (han har blant annet regissert to Himmelblå-episoder), og datteren Aurora (12) og sønnen Casper (18) blir igjen i Oslo mens mamma starter som teatersjef formelt fra 1. januar i det nyopprettede Teater Innlandet.
– Det blir spennende, men samtidig litt rart å bo flere dager i uka borte fra familien. Men vi har jo tidligere livnært oss som frilansskuespillere, jeg og Mathias, så vi vet jo at alt går – bare man er fleksibel. Det er man nødt til å være i vår bransje.
Togturen mellom Oslo og Hamar gir tid til refleksjon over den nye tilværelsen:
– Jeg har aner fra Stange så helt fremmed føler jeg meg ikke når toget passerer flatbygdene, og datteren min har allerede uttrykt et ønske om å bo i Hamar, sier Janne og smiler.
– Vil barna dine blir skuespillere også?
– Sønnen min Casper har sagt at han overhodet ikke skal jobbe med kunst og kultur, og det synes jeg er helt greit. Datteren min Aurora danser veldig bra og har vært danser blant annet under Melodi Grand Prix junior-finalene fire ganger.
Janne presser ikke barna i noen retning og ønsker at de selv tar sine valg rundt framtiden, selv om mange av den såkalte Idol-generasjonen ønsker seg en plass på scenen – enten som sangere, skuespillere eller dansere.
– Å jobbe med kunsten er en vanskelig vei å gå, og skal en velge denne veien må en virkelig ville det av hele sitt hjerte. Antall skuespillere har eksplodert i Norge og veldig få er så heldige å få en plass på institusjonsteatrene. De aller fleste må spørre seg selv om hvorfor velger de dette, og så må de forberede seg på å lage teateret eller kulturopplevelsene selv. Noen få klarer seg, men det ikke plass til alle.
– Hva liker du å gjøre på fritiden?
– Jeg er glad i å gå på teater og på kino, og jeg er glad i å se på dans. Jeg brukte å være glad i lese bøker, fortrinnsvis faglitteratur, før jeg havnet i tidsklemmen. Skal jeg ta meg helt fri, så står jeg slalåm eller er ute på havet seiler. Jeg elsker å være på fjellet og på havet, sier Janne som gjennom hennes familie i tilgang til ei hytte på Kloster som besøkes hyppig.

Kulturhusdebatten i vertsbyen engasjerer den nye teatersjefen:
– Hamar trenger en storstue som kan ta imot kultur, som kan være et kulturelt senter for hele regionen og skal styrke selvfølelsen og stoltheten til de som bor her og kommer herfra. Hamar kan da ikke være den eneste byen av en viss størrelse i Norge som ikke har et kulturhus?
– For Teater Innlandets del handler ønsket om lokaler i kulturhuset først og fremst om litt større og bedre tilrettelagte produksjonslokaler. Vi skal lage flere forestillinger, vi skal kunne samarbeide med andre kunstnere og frie kompanier; Da må vi ha lokaler som er bedre tilrettelagt for produksjon og prøver. For oss handler ikke kulturhuset om å få en hovedscene. Vi kommer til å leie oss inn på selve scenen akkurat slik vi nå leier oss inn på alle andre kulturhusscener i regionen.
Janne satt i interimsstyret til Teater Innlandet. At Hamar-baserte Hedmark Teater skulle bli teateret for hele Hedmark og Oppland førte med seg et politisk rabalder og de sedvane lokaliseringsdebattene.
– Jeg håper vi har lagt bak oss dette nå. For å slå det fast en gang for alle: Vi skal ikke ha hovedscene i Hamar og Teater Innlandet er ikke Hamars teater; Det er teatret for alle kommunene i Oppland og Hedmark. Hele Innlandet er Teater Innlandets hovedarena, sier Janne og legger til:
– Det skal jeg personlig sørge for.

Artikkeltags