Jazzmagneten Hamar

Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

– Hamar har et jazzpublikum det går gjetord om i landet fordi vi tør gi respons og kommunisere med artistene på scenen. Det løfter spillegleden og stemningen enormt! sier Anja Katrine Tomter.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Endelig er Anjazz her igjen og motbeviser på det grundigste myten om den trauste og inneslutta hamarsingen.
Vi er rett og slett ettertrakta blant spillesugne musikere, SÅ ettertrakta at det var på tide Anja, i tillegg til sitt lille men trofaste Anjazz-team, fikk med seg en ivrig anjazzistent: Rune Holme med mangeårig jazz- og arrangementserfaring fra Trondheim.

Tilbake på Hedemarken tok det et års tid før det begynte å røske så heftig i jazzfoten til Rune at det var på tide å gjøre noe med det. Da oppstod en timing helt i stil med de beste, mest minneverdige jazzimprovisasjonene; de som kommer så selvfølgelig trillende at det virker tilfeldig: Anja hadde aldri møtt Rune før han ringte på vegne av Norsk jazzforums valgkomité slik at hun nå sitter som vara i styret.
Rune kjente sjølsagt godt til Anjazz, men bare av omtale og imponerende program år etter år. Han kjente også Hamars jazzildsjel kun som frontfiguren for den spennende festivalen.
Anja: – De andre i Jazzforumsstyret lurte på om jeg kjente Rune. Jeg måtte innrømme at det gjorde jeg ikke. Alle snakka så varmt om ham, så jeg inviterte ham til kaffe på Gravdahl.
Rune: – Fra den kaffen gikk det ikke mange dager før vi satt og jobbet sammen om årets program.
Anja: – Vi fikk raskt et tillitsforhold, og Anjazz -teamet sikra seg en ny forsterkning både når det gjelder jazzkunnskap, glød, kontaktnett, økonomi, organisering og mye mer!

Som nevnt var timingen maksimal; Rune begynte med Anjazz-jobbing i august 2011, helt i rett tid for oppsummeringa av 2011-festivalen og prosjektstarten for 2012-festivalen.
Sju år tilsvarer ett komplett celleskift i et menneskes liv. De sju første festivalene (2005-2011) blir dermed stående som helt og holdent Anja-år, for da trakk hun trådene alene, godt hjulpet av det faste, dyktige teamet sitt med jazzentusiaster.
Nå, i det åttende året, er det nytt celleskift og endelig har Anja i tillegg fått med en ekte “jazzistent”, en hun jobber godt i tospann med, en som er like ivrig til bruke seg i jazzgledens sak, ved siden av jobben sin som kulturrådgiver i Hamar bispedømme.

De færreste festivaler kan måle ringvirkninger i form av penger. Åpenbart er det helt andre ting som driver Anja og Rune.
Hamar Dagblad: – Hvorfor er du så engasjert i å fremme jazzen?
Rune:
– Jeg vil tro at alle som har vært på teater, på kunstutstilling eller på konsert og hatt store opplevelser som ikke lar seg oversette i kroner og øre, de vet hva slags opplevelser vi snakker om. Det er den slags opplevelser som gjør det spennende å jobbe med kultur.
Rune og Anja har et krystallklart formål med det de driver med.
Rune: – Vi ønsker ikke noe annet fokus enn å lage en festival med best mulig kvalitet.
Anja: – Ringvirkningene kommer fra artistene. De blir gode ambassadører for Hamar.

Anja har skaffa seg god erfaring i hva som teller og ikke teller for store navn som kommer til byen Hamar:
Anja: – Tidligere var vi litt bekymra for at det ser litt småsjabby ut bak scena i Hamar teater og slike ting, men det lar ikke artistene seg merke med. I stedet sier de: For et hus! Det er så mye sjel i veggene.
Dermed er det ikke sagt at alt sklir av seg sjøl så fort programmet er spikra. Langt ifra. Hun som har lånt navnet sitt til festivalen, vet bedre enn noen at det handler om totalopplevelsen for artistene, fra mat og hotellrom til måten de blir møtt av og kan kommunisere med publikum.
Takket være full støtte fra direktør Truls Eide og Hotel Astoria fra første festival i 2005, har basisbehov vært fremragende tatt vare på. Men så er det de tinga utenforstående og publikum ikke trenger tenker på:
Anja: – Da festivalplakaten var ferdig i mars, fikk jeg spørsmålet: Nå er du vel lettet? Med andre ord. Nå er vel alt i boks?
Den som spurte, burde sett Anja på vei inn til avtalen med Hamar Dagblad. I kjølvannet fulgte en rad av spørsmål:
– Har vi nok kokeplater til jazzlunsjen? – Og nok suppe til alle? T-skjorter til de ansatte på Astoria, ja …
Hamar Dagblad: – Så du organiserer detaljer helt ned på t-skjortestørrelsesnivå til dem som skal jobbe i festivalmiljøet?
Anja:
– Ja utdelinga av t-skjorter er det fortsatt jeg som tar meg av sammen med resten av den lille men solide festivalgjengen. Jobben vår går helt fra t-skjorte-nivå opp til de helt store, uforutsette utfordringene.
Hamar Dagblad: – Som for eksempel?
Anja: – Som for eksempel Willy Nelsons ekstreme isbitønske i 2008. Han skulle ha hundre kilo isbiter backstage. Heldigvis hadde vi Kjetil Holen som ordna det på strak arm så vi stolt kunne levere isoporkasser med hundre kilo is bak scena i Hamar OL-amfi. … Det var bare det at isen vår ble avvist med at det lukta fisk av kassene. Det var bare å kjøre dem tilbake til Knutstad & Holen og begynne å kjøre skytteltrafikk mellom OL-amfiet og Hotel Astoria med alt vi greide å produsere med ismaskina der.

Etter hvert har Anja og gjengen hennes fått et mer avslappa forhold til artistenes raidere. Det blir ikke mer ubrukt eukalyptushonning ellerandre snurrig-heter på lager – som det viste seg at artistene likevel ikke hadde bruk for.
Anja: – Nå er vi mer i dialog om raidere, og artistene må forholde seg til det vi kan tilby.
Anja sier det i trygg forvissning om at Hamar kan levere, både Hotell Astoria med Truls og Pepperkverna restaurant, Hai, Kjetil og alle de andre kvalitetsleverandørene Hamar er på fornavn med. Nøgne Ø leverer øl, for på den fronten har dessverre ikke Hamar noe å bidra med.
Rune: – Det viktigste med raidere, enten det er tekniske raidere eller andre ønsker, er at vi viser respekt og forståelse for at artistene skal ha levelige arbeidsforhold. Ikke alle tenker på at de er på veien mellom turneer og festivaler store deler av året og at de faktisk trenger hotellrom som de får sove i og ellers det de synes de trenger for å gjøre en god jobb.
Anja: – Men så er også Hamar nå kjent som en god arrangementsby! Det er en av grunnene til at vi kan velge og vrake i artister. Det er flere hundre artister som tar kontakt med oss fra hele verden.
Hamar Dagblad: – Men få slipper gjennom nåløyet i tillegg til de artistene dere går aktivt ut for å få til festivalen?
Anja:
– I år var det bare Anthony Strong som greide å gjøre oss SÅ tente at han får legge inn Hamar som eneste norske stoppested på sin europaturné. Han flyr ens ærend fra og tilbake til Tyskland for å spille på Anjazz i lørdag kveld i Hamar Teater.

Den aller, aller største opplevelsen for Anja jazzistenten under årets festival blir nesten garantert Marcin Wasilewski Trio. Det er de enige om sjøl med et program som er fullspekka med høydepunkter.
For artistene sjøl blir høydepunktet gjerne det å komme tilbake til jazzhotellet Astoria etter egen spillejobb og høre Hamars egen nattjazz-veteran, tjueenåringen Kasper Skullerud Værnes i aksjon. Han har spilt på hver eneste festival fra han var fjorten år og ingen av vennene hans var i nærheten av gamle nok til å slippe inn og høre ham spille.

Anja: – Kasper er den eneste som garantert får spille på festivalen så lenge han vil.
Hamar Dagblad: – Og Truls Eide får være jazzens støttende søyle så lenge han vil?
Anja: – Hotel Astoria har vært helt avgjørende for at vi har hatt Anjazz hvert år siden 2005. De tre siste åra har vi dessuten også hatt gleden av å samarbeide med Kippersundene i Hamar teater. De er proffe og smidige. Før det hadde vi et knallbra samarbeid med Storhamars ishockeymiljø.
Hamar Dagblad: – Husker du hvordan det var å stå der første gangen, kun med Truls Eide og Hotel Astoria å lene deg på?
Anja:
– Ja da var jeg ganske alene i løse lufta med en idé og et brennende ønske som Truls heldigvis støtta meg på. Han sa: Har du tro på dette, så har jeg tro på dette! Og det hadde jeg jo, for jeg hadde den samme drivkrafta da som nå: Musikkopplevelser kan deles!

 

Artikkeltags