Næsningen Hamar-kvælpa takke

I FULL BREDDE: Ringsaker-hamarsingen Finn Aaage Andersen får vist mange sider av sin kunstneriske skaperevne i utstillingen “Hemmeligheter” som åpner i Hamar Sagbladfabrikk lørdag 3. mars. Her er han i samtale med kunstbankdirektør Ingrid Blekastad (til venstre) som skal åpne utstillingen og gallerist Gunn Andersen som begge er henrykt over den bredden og allsidigheten Andersen byr på gjennom collager, malerier og skulpturer. Heldigvis blir utstillingen stående utover hele våren sånn at publikum kan gjøre seg flere turer innom – for å greie å fordøye alle Finn Aage Andersens hemmeligheter med ett besøk, det kan du bare glemme.				 ALLE FOTO: Hilde Berit Evensen

I FULL BREDDE: Ringsaker-hamarsingen Finn Aaage Andersen får vist mange sider av sin kunstneriske skaperevne i utstillingen “Hemmeligheter” som åpner i Hamar Sagbladfabrikk lørdag 3. mars. Her er han i samtale med kunstbankdirektør Ingrid Blekastad (til venstre) som skal åpne utstillingen og gallerist Gunn Andersen som begge er henrykt over den bredden og allsidigheten Andersen byr på gjennom collager, malerier og skulpturer. Heldigvis blir utstillingen stående utover hele våren sånn at publikum kan gjøre seg flere turer innom – for å greie å fordøye alle Finn Aage Andersens hemmeligheter med ett besøk, det kan du bare glemme. ALLE FOTO: Hilde Berit Evensen

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Lørdag slår Finn Aage Andersen dørene på vidt gap til utstillingen som viser hemmelighetene hans i full bredde. Samtidig lanseres boka som tar for seg den ubrutte tråden gjennom Andersens mangslungne univers: Collagen.

DEL

At surrealisten Finn Aage Andersen støtt og stadig minner oss om at han er fra Nes, virker nesten surrealistisk – siden han ubestridelig har hatt et sterkt og varig forhold til Hamar helt fra han tok artium her i 1957 og lærerskolen i 1961 (før noen års avbrekk, blant anna som lærer i Bergen) til han i 1972 ble høgskolelektor og senere førsteamanuensis i forming ved Hamar lærerhøgskole.
Okke som: Andersen ble aldri en næsning Hamar-kvælpa hakke på; tvert om: Vi takker ham for spektakulære samarbeidsprosjekter som HEMart, AGROart, og, ikke minst, BANKart som pløyde godt i fåra for Kunstbankens tilblivelse. Vi takker ham som formidler gjennom undervisning, i konsulentoppdrag (som utsmykingsansvarlig for Hamar rådhus blant anna), og sist, men langt fra minst for separatutstillingene: Vi lar Finn Aage Andersen dra oss i smilebånda og kile oss i undringsapparata våre gang på gang.
Dessuten setter mange i fylkeshovedstaden pris på de sjølstendige formuleringene til Finn Aage Andersens. Som forfekter av kunstens suverene funksjon som ikke-demokratisk og kompromissløs kraft, tok han ved årsskiftet rennefart rett inn i kommunens betente verkebyll på Stortorget i Hamar. Andre ganger er han fanebærer for det lekne sinn i kunstens egne rom.
En del hedmarkinger husker fortsatt at han i et par tiår leverte glødende, gnistrende kunstformidling i spaltene til Hamar Dagblad og Østlendingen.

Ustivna trekvarthundreåring

Kanskje denne, lille sekvensen fra møtet med ham under ferdiggjøringa av utstillingen her om dagen, kan gi et lite bilde av akkurat hvor ustivna Finn Aage Andersen er, sine (den 5. mars) 75 år til tross?
Hamar Dagblad: – Dette bildet her, hvor ei dame står med en ølboks og kaster en diger skygge på muren bak – muren der det stikker opp en gjeng med hellige damer og ei nonne som ser myndig på dama med ølboksen …. hva har du kalt det?
Finn Aage Andersen: – Nja, hva synes du? Vi kan kalle det rett og slett «Skyggen» kanskje?
Hamar Dagblad: – Hele Sagbladfabrikken er full av dine bilder og skulpturer. Du har det ikke travelt med å sette titler på?
Finn Aage Andersen: – Nja, njo … Jeg har ikke telt hvor mange bilder jeg har her ennå. Det må vel være rundt hundre. Titler? Hmm... nja... Kom skal du få se en diger haug med bilder jeg ikke skal bruke. De ligger under trappa her.
Hamar Dagblad: – Det skal være titler på alle bildene dine under åpningen? (Vi tenker med skrekk og gru på dem som har hatt jobben med å sjonglere 555 bilder uten titler på plass i collage-boka som rekker å bli ferdig til åpningen, med et par-tre dagers margin).
Gallerist Gunn Andersen virker ustressa. – Er det ikke fantastisk? Er det ikke spennende? Er det ikke en estetisk nytelse? Ja, men ER det ikke fantastisk? spør hun, like entusiastisk som hun pleier å være før en utstillingsåpning.
Hun oppfordrer publikum til å komme tilbake flere ganger for å sanke inntrykk fra utstillingen.
Hamar Dagblad: – Det er som vanlig mye humor i bildene og skulpturene dine?
Finn Aage Andersen: – Ja, jo, jeg liker å vise fram at jeg er leken.
Kunstbankdirektør Ingrid Blekastad er innom for å se utstillingen hun skal åpne lørdag. I 1999 skrev hun om Finn Aage Andersen i katalogen til separatutstillingen han hadde i Kunstbanken det året.
Ingrid Blekastad: – Finn Aage er like fabulerende og leken som han var da. Han er ei utømmelig kilde som elsker å forholde seg til tilfeldigheter.
Hamar Dagblad: – Han nekter å stivne?
Ingrid Blekastad: – Akkurat.

Stor surrealist i Norge

Finn Aage Andersen prøvde seg med at det var nok litt tilfeldigheter ute og gikk da han, som én av 45 samtidskunstnere, ble valgt til å representere surrealismen med ikke mindre enn åtte bilder og en skulptur under stormønstringa Surrealisme i norsk kunst 1930–2010 i Stenersenmuseet i Oslo. De andre av samtidskunstnerne måtte nøye seg med ett eller et par verk hver.
Andersen måtte dermed pent finne seg i å bli verdsatt, akkurat som han vil bli lørdag, to dager før trekvarthundreårsdagen, med boklansering, musikk og tale av kunstbankdirektøren i fylket vårt.

Boka

Uten å røpe for mye om boka med de 555 bildene: Opplandske Bokforlag frister med tekster av Linda Cecilie Gabrielsen. Ut fra det Hamar Dagblad har rukket å se av prøvetrykk, dreier det seg om tekster som fungerer omtrent som gode «sparringpartnere»; de står på egne bein og de yter bildene motstand sånn at både bildene og tekstene kan styrke seg.
Professor Øivind Storm Bjerke har skrevi den faglige artikkelen i boka. Han framhever Andersen som en utforsker av mekanismene som ligger bak meningsdannelsene våre og en utfordrer til ideene våre om hva som er ekte og autentisk. «Andersens bilder lar seg ikke lese entydig; de er ikke rebuser man kan finne den «riktige» løsningen på”, framholder Storm Bjerke.
Redaktør Bjarne Øygarden spør: « Hva er det vi ser når vi ser på Finn Aage Andersens bilder? Hvilket blikk er det vi ser med, og hvilket blikk er det som møter oss i bildene?»

Hemmeligheter

I grunnen kan du undre over følgende når du går inn i Finn Aage Andersens utstilling av hemmeligheter i Hamar Sagbladfabrikk: Er det egentlig hans hemmeligheter? Er det ikke like mye dine egne hemmeligheter som kommer fram, omtrent som når drømmene fra natta er blitt umerkelig hengende i bakhodet hele formiddagen – for så plutselig å stå der på høylys dag med et «umulig» krav om å bli virkelighet også når du har begge øya oppe?
Hamar Dagblad: – Er dette et av de nyeste bildene dine, dette med øynene og planeten midt i fjeset?
Finn Aage Andersen: – Ja, det er et av de aller nyeste.
Hamar Dagblad: – Har du tittel på det?
Finn Aage Andersen: – Nja, njo … nei. Skal vi si at det heter «Blikket» kanskje?
Når Andersen drar på det, er det ikke for å skyve vekk muligheten for at en tittel skal komme seilende; av og til kan titler tilføre noe til lesinga av bildeinnholdet, MEN det er bare det at titler like gjerne kan bli et sperre mellom bildet og betrakteren, og DET vil den vaskeekte surrealisten helst ikke ha noe av – i sin kamp for at leken og humoren skal kunne gjøre naturlige armslag i kunsten.

Artikkeltags