Sammen mot vold

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Det røde aksjonsarmbåndet SAMMEN MOT VOLD gir effekt mot det hårete håndleddet til en voksen kar; det gir håp om at menn tør markere seg som forbilder i kampen mot vold.

DEL

Vidar Hansen er den eneste mannen som arbeider på Hamar krisesenter. Han hadde SAMMEN MOT VOLD-armbåndet fra Norske Kvinners Sanitetsforening på seg da Hamar Dagblad var innom senteret for å snakke med daglig leder Carina Morland ei ukes tid tilbake.
Ikke visste vi fra før at det jobba en mann der, og ikke var vi forberedt på inntrykket det røde gummibåndet ville gjøre; det utstrålte håp og budskapet ble på et underlig vis enda tydeligere der mellom mannehåra.

Hamar Dagblad: – Har du noen idé om hva som kunne ha holdningsendrende virkning mot den volden vi hører mest om, menns vold mot kvinner og barn?
Vidar Hansen:
– Jeg tror det kunne vært en god start å få med seg de tøffeste av de tøffe, MC-karer og dørvakter på utesteder for eksempel. Det ville gi god synlighet i hvert fall.
Carina Morland er ikke i tvil om at det er en stor fordel for krisesenteret å ha en mann som Vidar i staben. Hun forteller at han er rolig, tilpasningsdyktig og utstråler en trygghet som betyr mye både for de voksne og for barna som kommer til senteret. Barna trenger voksne rolle-modeller av hans støpning, forklarer Morland.

Etter et år i arbeid på Hamar krisesenter, kan Vidar underskrive på et utsagn som dessverre har like stor gyldighet nå som før: Vold avler vold.
Vidar Hansen: – Voldsutøvere har ofte opplevd vold under oppveksten, viser det seg.
Hamar Dagblad: – Vold kan bli et mønster hvis vi ikke aktivt bryter det av?
Vidar Hansen:
– Utenfra sett kan det virke rart at de som blir slått, ikke senere vender seg vekk fra alt som har med vold å gjøre, i hvert fall at de ikke sjøl begynner å slå – men sånn er det ikke i den virkelige verden. Volden starter ofte der hvor vokabularet slutter, har jeg lest, og det ser dessverre ut til å stemme i mange tilfeller.
Noen kvinner har en sterk overbevisning om at de kan påvirke voldsutøveres atferd, altså at volden nærmest vil fordampe som dugg for sola når kvinnene får stråle sin positivitet på dem.
Vidar Hansen: – Mange kvinner ser ut til å tro at de kan «omvende» partneren. De tenker noe sånt som «riktignok har han ei ganske brokete fortid, men når han bare blir sammen med meg så …»
Hamar Dagblad: – … Men så viser det seg?
Vidar Hansen:
– At det ikke skjer. Når noen går ut over grensene sine og blir voldsutøvere, er løsningen å oppsøke profesjonell hjelp. Samtaleterapi er en mulighet.

Samtaler og åpenhet avdekker at volden har mange ansikter. Det er dette som er hovedtemaet på det åpne møtet i Hamar Sanitetsforening 9. oktober der to av Vidars kolleger skal innlede og svare på spørsmål om vold i nære relasjoner.
Vidar kan imidlertid bekrefte at menn er dårlige til å søke hjelp når det er de som blir utsatt for familievold eller annen type vold med utspring i nære relasjoner.
Vidar Hansen: – Både menn og kvinner som har vært utsatt for vold, kan komme til samtale hos oss her på krisesenteret.
Hamar Dagblad: – Hva er det vanligst at de som lever med voldsutøvere trenger å snakke om å få støtte til?
Vidar Hansen:
– Det vi tilbyr dem som oppsøker oss, er først og fremst en kartleggingssamtale der vi danner oss et bilde av situasjonen. Vi vurderer om det er behov for å få et trygt botilbud. I andre tilfeller tilbyr vi dagsamtaler. I begge tilfellene bistår vi brukerne vi med søknader og lignende. Det er blant annet mange som ikke har egen økonomi. Vi ønsker at de som oppsøker oss skal få leve et liv uten vold og frykt.
Voldsutøvere har ofte psykiske problemer som må arbeides med før det kan bli snakk om at de kan slippe tak i voldmønstrene sine
Vidar Hansen: – Det stemmer. Undersøkelser viser at en del av voldsutøverne sliter i hverdagen med forskjellige psykiske lidelser. I tillegg har mange rusproblematikk som de må ta tak i før de kan begynne å jobbe fruktbart framover mot et voldsfritt liv.
Vidar forteller at han kom gradvis inn i jobben på Hamar krisesenter. Det var slik det etter hvert ble naturlig for en tidligere maler å være på en arbeidsplass med fjorten kvinner og ingen andre menn.
Vidar Hansen: – Jeg begynte som vikar høsten for et år siden. Nå er jeg fast ansatt. Etter hvert oppdaga jeg at jeg faktisk kan gjøre en positiv forskjell for dem som kommer hit, særlig for de mannlige brukerne så klart, som synes det kan være godt å få snakke med en annen mann, men jeg tror i grunnen det er bra for alle at det jobber en mann her, og barna trenger jo også å se at ikke mannfolk er voldelige. Det kan gjerne bli flere menn som jobber her etter hvert, synes jeg.
Hamar Dagblad: – Hva er reklamen for å få flere menn inn i arbeid ved krisesentre?
Vidar Hansen:
– Det er en givende jobb med mange ulike arbeidsdager og et godt arbeidsmiljø.
En ting Vidar har merka seg i løpet av det første året på Hamar krisesenter, er at det er svært sammensatte grunner til at vold oppstår og får bli et mønster i en familie.
Vidar Hansen: – En sak har alltid tre sider: Den ene siden, den andre siden og så den riktige siden. Den ligger nok som oftest et sted imellom.

De fleste som oppsøker Hamar krisesenter har vært utsatt for fysisk vold, forteller Vidar. Den psykiske volden er ikke like lett å få øye på.
Vidar Hansen: – Den fysiske volden er vond, men den psykiske volden kan til syvende og sist være enda verre å bære.
Hamar Dagblad: –Det er uvisshetsmonsteret vi snakker om?
Vidar Hansen:
– Du kan kalle det for det hvis du vil, men det handler i hvert fall om den usikkerheten som sitter i knoklene på et menneske, som forhindrer en person fra å være trygg i sitt eget hjem eller bevege seg fritt ute i gata.
Hamar Dagblad: –Det er særlig de forskjellige formene for psykisk vold folk trenger å vite mer om for å få øye på dem?
Vidar Hansen:
– Når noen fra krisesenteret er ute og holder foredrag, legger vi vekt på å fortelle om de forskjellige formene for vold, og vi forteller at krisesenteret er der for å ta imot alle som kjenner seg reelt trua av en annen person.
Hamar Dagblad: – Hva konkret tilbyr dere ?
Vidar Hansen:
– Det ene vi tilbyr er samtaler. Det andre er et trygt botilbud for voksne og barn.

Vidar forteller at det hender folk som mangler tak over hodet henvender seg til krisesenteret, men at de henvises videre til NAV. Det er familievold som er Hamar krisesenters hovedarbeidsområde. I de senere åra er det blitt stadig flere med innvandrerbakgrunn som kommer til krisesenteret.
Vidar Hansen: – Fordelingen er omtrent femti-femti på etnisk norske og folk med innvandrerbakgrunn.
Hamar Dagblad: – Med andre ord er nå mennesker fra innvandrermiljøer nå sterkt overrepresentert på Hamar krisesenter?
Vidar Hansen:
– Ja, sett på bakgrunn av hvor få med innvandrerbakgrunn som bor i vårt område i forhold til etnisk norske, stemmer det.

Den beste måten å forebygge mot vold, tror Vidar er å begynne med voldsforebyggende undervisning i ung alder. Da kan undervisningen ha mulighet til å virke på tvers av sosiale, kulturelle og andre skillelinjer i samfunnet.
Hamar Dagblad: –Vi trenger å lære respekt og leveregler for hvordan vi skal behandle hverandre rett og slett? Kunne samhandling vært et eget fag på timeplanen?
Vidar Hansen: – I hvert fall bør unger gjennom hele grunnskolen få lære mye om hvordan vi skal være mot hverandre, at målet er at alle skal få være naturlige og åpne, være seg sjøl.

Det gjelder å jobbe parallelt med gode holdninger blant dem som vokser opp i samfunnet nå og oss som har vært her ei stund. Vidar oppfordrer menn og kvinner i alle aldre til å komme på det åpne møtet i Hamar Sanitetsforening der Hamar krisesenter stiller med to ansatte for å snakke om hvordan vi kan få øye på og bekjempe vold i nære relasjoner.

Artikkeltags