Da Petra ble født på Vie gård i Stange, regjerte det unge kongeparet Haakon og Maud på femte året, forfatteren Leo Tolstoj gikk ennå rundt på godset sitt i Russland og Tokstadfurua var bare 394 år.

Stor familie

– Da jeg var seks år sto jeg ute på gårdsplassen og så et fly for første gang, det gjorde inntrykk. Litt seinere fikk vi vite at det hadde vært Roald Amundsen, forteller kvinnen som har bodd det meste av sitt voksne liv i Ringsaker. Jubilanten som fortsatt bor hjemme på Brumunddal Ullvarefabrikk er i god form et par uker før den store dagen, og har alt gjort unna en mottakelse for dem som ikke kan komme påskeaften. Familiebilder har stor plass i stua, fra de første fotografiene i svart hvitt til generasjonene med hennes tre barn, 10 barnebarn og 14 oldebarn. Med stor interesse for slektsgranskning har hun sammenfattet både egen og ektemannens familier på veggen.
– 10 av 13 barn vokste opp i mors familie, og hos far var de også ti i søskenflokken. Han ble 97 år, opplyser Petra. Selv vokste hun opp med to søstre og to brødre og har fortsatt lillesøster Karen som fyller 97 år i disse dager.

I hovedstaden

Hun har klare minner fra den gang familien fikk elektrisk lys i 1916.
– Da hadde jeg store forventninger om at det skulle bli flombelysning. Men jeg ble skuffet da jeg så lyset fra en enslig pære, smiler hun.
Med tre døtre på Vie hadde Petra god anledning til å gjøre noe annet enn å være budeie. Hun dro til Oslo i tre år der hun blant annet jobbet på et pleiehjem. Da hadde hun alt møtt sin tilkommende, Aslak Høgetveit, i et ungdomslag hjemme. Paret holdt kontakten og nyttårsaften kjøpte de ringer i Oslo før ferden gikk hjem til forlovelsesfest på Vie.
– Da Kronprins Olav forlovet seg var jeg i byen sammen med en venninne. Det var så mye folk at vi kom helt bort fra hverandre. Vi sto ved Tostrup og ble klemt mot vinduene da alle prøvde å få et glimt av dem. Og jeg traff ikke venninnen min før jeg kom hjem om kvelden, forteller Petra.

Småbarnsmor

Noe videre liv som bydame var Petra ikke interessert i, så etter bryllup sommeren 1932 flyttet hun til Mariendal i Brumund der Aslak bodde.
– Jeg trivdes ikke til å begynne med siden jeg var vant til åpent og vidt utsyn. Det var en veldig stor forandring, men da vi flyttet hit til fabrikken i 1954 trivdes jeg fra første stund, nikker hun. Sveinung ble født i 1934, Solvår i 1937 og yngstemann Tor meldte sin ankomst i 1954. I tillegg til familien hadde Petra stadig seks-sju tømrere i kosten, hun sydde sengetøy av hvetemelssekker for å gjøre i stand flere soveplasser. Eget lag med dyr gjorde henne selvskreven på husdyrstell, til og med oksen lokket hun hjem mens den kilte henne i nakken. Men da Petra fikk hushjelp, tok det ikke lang tid før husbonden satte hushjelpa til å stelle revene i stedet.

Trangere tider

Jubilanten minnes mange gode dager fra sitt innholdsrike liv, men en står i relieff mer enn andre.
– Det verste jeg har opplevd var 9. april 1940 da jeg hørte på radioen at tyskerne hadde kommet. Det ble en tung tid med rasjonering, særlig vanskelig ble det å skaffe klær og sko.
Noen år etter krigen havnet hun på sykehuset med brukket rygg etter å ha falt ned loftstrappa. Hun var heldig og kunne reise hjem etter to måneder. Der gikk familielivet og fabrikkdriften som før, samtidig som barnebarna begynte å komme med førstemann i 1958. De yngste barnebarna hennes skal konfirmeres til sommeren.
– Petra var den som alltid hadde et øye i hvert vindu og som kunne melde fra om det var noe. Trofast telefonvakt på fabrikken har hun også vært , forteller svigerdatter Kristiane som ikke synes det er lenge siden de feiret 90-årsdagen. Av barnebarna som bor i Oslo fikk Petra da en drømmedag i hovedstaden, med blant annet omvisning på Slottet.
– Så hva ønsker du deg til 100-årsdagen?
– Snille unger, sier Petra kjapt og smiler:
– Jeg ønsker bare å holde meg frisk slik at jeg får oppleve den dagen.