? Politikerne mangler kunnskap

Nærkontakt: Pelsdyroppdretter Ole Einar Nordsveen frykter for framtiden etter at Ap i helga sa ja til styrt avvikling av næringa. Foto. Ole Johan Storsve

Nærkontakt: Pelsdyroppdretter Ole Einar Nordsveen frykter for framtiden etter at Ap i helga sa ja til styrt avvikling av næringa. Foto. Ole Johan Storsve

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Ole Einar Nordsveen er svært skuffet etter at Arbeiderpartiet i helga sa ja til styrt avvikling av pelsdyrnæringa. Oppdretteren i Furnesåsen mener avgjørelsen ble tatt på et sviktende grunnlag og hevder mangel på kunnskap ligger bak.

DEL

Ole Einar Nordsveen er en av fem pelsdyroppdrettere i Ringsaker. Han startet virksomheten på garden Godager i 1970. Siden 1980 har han vært oppdretter på heltid. I dag har han 1.500 avlstisper og er en middels stor oppdretter i norsk målestokk. Nå frykter Nordsveen og hans kolleger for framtiden.
– Det er klart vi er bekymret når deler av levebrødet vårt kan bli lagt ned. Men det er verst for de unge, de som har investert store penger i farmene sine. Jeg er nok pensjonist før et eventuelt vedtak innføres, sier Nordsveen og forklarer:
– Saken er ikke avgjort. Ap må ha flertall i Stortinget, for vedtaket de fattet på landsmøte. Dessuten har pelsdyrnæringa fått frist til 2013 til å gjøre næringa enda bedre. Derfor er det litt rart at Ap fattet vedtak om styrt avvikling i helga, sier Nordsveen.
Mangler kunnskap
Arbeiderpartiet mener dyrevelferden i norske farmer ikke holder mål og at avvikling er det eneste korrekte. Nordsveen er alt annet enn imponert over politikerne.
– Avgjørelsen er tatt på et sviktende grunnlag. AUF og en del av de unge representantene i Ap mangler kunnskap og har ikke vilje til å ta imot opplysninger om hvordan vi egentlig driver. Mye går på følelser som ikke er reelle. Jeg velger å kalle det Disney-følelser, sier Nordsveen.
Skade i alle husdyrnæringer
Oppdretteren i Furnesåsen ble i 2006 anmeldt av dyrevernene for dårlig dyrehold. Noen dager i forvegen hadde mattilsynet godkjent farmen. Det samme skjedde etter anmeldelsen.
– Saken ble henlagt. Alt var det som det skulle, opplyser Nordsveen.
– Men det er vel ingen tvil om næringa har fått mye negativ fokus de siste årene. Hva mener du er årsaken til det, Nordsveen?
– Vi har noen fundamentalister i samfunnet. De springer ut fra veganere og er mot alt dyrehold. Men ettersom vi produserer for et luksusmarked og ikke til mat, går det utover oss, mener han.
Få skader
Ole Einar Nordsveen er styremedlem i Østlandske Regionlag. Han regner med hektisk møteaktivitet i tiden som kommer.
– Vi håper å snu opinionen. Det skal vi gjøre gjennom å invitere politikerne ut i farmene slik at de med sine egne øyne kan se hva vi driver med. Vi arbeider i en utsatt bransje og er vant med å stå på for å bli hørt. Det er håp, sier Nordsveen og legger til:
– Og hvorfor skulle det ikke være håp i ei næring som er miljøvennlig og som bruker avfall fra fisk og slakt som fôr. Vi er også den husdyrnæringa i Norge med minst subsidier. Vi har et skadeomfang på kun to promille. Men det finnes skader i hver eneste husdyrnæring i Norge. Pelsdyrnæringa er ikke verre enn andre. Men det er klart når flere TV-kanaler sender nærbilder av skade i beste sendetid, ser det litt stygt ut.
– Hvilke skader kan oppstå i en minkfarm?
– Det hender at 2 til 4 dyr står sammen. Da kan det bli slåssing som resulterer i bittskader.
– Hvordan vil du beskrive dyrevelferden her oss deg?
– Den vil jeg si er meget god. De får like mye stell og tilsyn som dyr i andre husdyrnæringer. Vi føler opp alt vi er pålagt og dyrene har det de trenger. De hadde ikke spist og avlet hvis de ikke hadde hatt det bra.
Nødvendig tiltak
Pelsdyrnæringa har de siste årene fått flere pålegg om å bedre dyrevelferden. Den siste pålegget kom for ikke lenge siden. Alle farmene i hele i Norge er nå renovert etter nytt lovverk. Dyrene har fått større plass og tilgang på regulert drikke vann 24 timer i døgnet. I tillegg skal minken ha ting å leke med. Nordsveen benytter trepinner, halm og golfballer.
– Føler du at påleggene var nødvendig?
– Ja, det var på sin plass. Men jeg føler at en del av reglene kommer etter press fra våre motstandere. Det virker som de aldri blir fornøyde og at enkelte har klare mål om å knekke næringa.
– Får du ikke lyst til å gi opp?
– Nei. Vi er vant med å fighte. Det har vi tenkt å fortsette med, avslutter Ole Einar Nordsveen.







«Vi føler opp alt vi er pålagt og dyrene har det de trenger»
Ole Einar Nordsveen
Pelsdyroppdretter



Artikkeltags