– Skal vi ta ut rovdyr raskere enn i dag, må fellingslagene få lov til bruke mer effektive jaktmetoder. sier Dagh Bakka.

Fra arbeidsplassen på Skogbrukets Kursinstitutt på Biri, har han utsikt over Mjøsa mot Ringsaker, i retning Natrudstilen og bjønnhølet Blæka.

Les også: Kjæledegga Fancy (4) overlevde ulveangrepet med nød og neppe

– Vi må også være villige til å la noen håndplukkede jegere og hunder spesialisere seg på store rovdyr. De må kjøpes fri fra jobb, og få anledning til å trene på bjørn i Sverige, sier Bakka.

Han mener at spesialistene skal dekke større områder, og samarbeide med lokalkjente jegere under fellingsforsøk.

De fleste jegere i Norge kjenner navnet Dagh Bakka.

Jaktentreprenør, viltkonsulent og kursinstruktør.

Les også: Skjøt hund som jaget saueflokk

Utdannet skogtekniker, utmarkstekniker og svensk viltmäster. I dag er han ansatt som prosjektleder for vilt og utmark på Skogbrukets Kursinstitutt.

Han har vært jaktskribent gjennom en årrekke, og er en bereist jeger med stor kontaktflate.

Dagh Bakka er fremdeles medlem av det kommunale skadefellingslaget i Stor-Elvdal, der han også har vært leder.

Nå har han flyttet tilbake til hjemtraktene på Gjøvik, der han er utpekt som jaktleder for det kommunale skadefellingslaget.

I fall det skulle dukke opp en slagbjørn i Snertingdalsåsen, har gjøvikenserne i det minste en jaktleder som har skutt bjørn før.


– Skadefellingsforsøk bør ikke ha sportslige begrensninger, slik vi nå sliter med. Det bør blant annet være lov å postere i bil, for vi vet at ville dyr bryr seg lite om kjøretøyer. Det bør også være lov å bruke lys under skadefellingsforsøk, mener Bakka.

Les mer om rovdyr her!

Han vil ha et skarpere skille mellom normal jakt og uttak av skadevoldende individer. Han viser også til muligheter moderne teknikk gir.

Et eksempel er viltkamera som sender bilder pr. MMS. De fungerer også i mørke. Lenger øst brukes viltkamera til å overvåke kadaver.

Når rovdyr besøker kadaveret (ofte nattetid), går alarmen.

– Det sies at bjørnen i Ringsaker ikke kommer tilbake til gamle kadaver, men vi skal ikke lenger enn til Østerdalen før den faktisk gjør det, sier Bakka.

Les mer: Frykter det verste

– Storparten av bjørnene i Sverige felles for hund. Her i Norge har vi svært få velfungerende bjørnehunder. Vi må samarbeide med svenskene for å skaffe fullgode hundeekvipasjer til fellingslagene. Det er rett og slett ikke nok bjørn og jaktmuligheter i Norge til at vi blir gode nok her hjemme. At bikkja bjeffer på en bjørn i en dyrepark eller på “vaierbjørn” (skinnfell eller utstoppet bjørn), gjør den ikke til bjørnehund, mener Bakka.

Les også: Bella (10) så slagbjørnen

– Det gjør ikke saken enklere for oss at vi ikke får lov å bruke “på drevet halsende hund” på bjørnejakt i Norge, heller ikke under skadefelling. Det utelukker blant annet plotthunder og russisk støver, som det skytes mye bjørn for i Sverige.

Uavhengig av rase, er det langt mellom individer som fungerer godt på bjørnejakt. Den særnorske begrensning til noen få hunderaser (spisshunder som laika, elghund og jämthund), begrenser utvalget fellingslagene har.
.