Kritikk mot ungdomsinstitusjon: «Ungdom fikk husarrest ved forsovelse»

KRITISERES: Barnevernsinstitusjonen Klokkengårdenkollektivet i Åsnes kritiseres av Sivilombudsmannen for bruken av tvang.

KRITISERES: Barnevernsinstitusjonen Klokkengårdenkollektivet i Åsnes kritiseres av Sivilombudsmannen for bruken av tvang. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Sivilombudsmannen kritiserer bruken av tvang på barnevernsinstitusjonen Klokkergårdenkollektivet i Åsnes.

DEL

Det kommer fram av en besøksrapport som Sivilombudsmannen publiserte denne uken. Institusjonen behandler ungdom for rus- og atferdsproblemer i alderen 13 til 18 år.

Aage Thor Falkanger, som står bak rapporten fra Sivilombudsmannen, beskriver behandlingsmetodene som urovekkende. Blant annet kommer det fram at ungdommer som forsov seg om morgenen og ikke var nede til 08.45, fikk husarrest og måtte oppholde seg på rommet resten av dagen. Dette inkluderte også å spise måltidene sine på rommet.

– Dette gjør at de blir isolert, og det oppleves som en straff. Generelt sett er isolasjon ikke gunstig, sier Falkanger til Østlendingen.

«Motivasjonsturer»

Det var i juni i år at Sivilombudsmannen besøkte institusjonen. I rapporten reageres det på en utbredt bruk av tvang og manglende medvirkning.

Ett av funnene er Klokkergårdenkollektivets bruk av ufrivillige «motivasjonsturer». En motivasjonstur innebærer at én ungdom og to voksne oppholdt seg på ett av stiftelsens hus i skogen i opptil 14 dager. Turen blir brukt som et terapeutisk virkemiddel, der hensikten er at ungdommene skal kunne jobbe konsentrert og uten forstyrrelser med konflikter eller problemer.

– Ved bruk av sterkt press som reelt sett er tvang og manglende medvirkning skapes det en utrygghet for ungdommene. Det legges et sterkt press på å være med på turene. Selv om det ikke er fysisk tvang, oppleves det som det. Slik tvang kan bare brukes under nødrettslige forhold, men vi erfarte at det ofte ble brukt utenfor slike tilfeller, forklarer Falkanger.

– Vi har også påpekt at turene kan komme uten forvarsel, hvor de til dels ikke får vite hvorfor de må være med eller hvor lenge det varer. Ungdommene er da henvist til å gjette på hva de skal si eller gjøre for at det skal ta slutt.

Frykter metodene kan virke mot sin hensikt

– Kan metodene virke mot sin hensikt?

– Ja, vi er redd for det. Vi forstår at det er gjort i god hensikt, men vår erfaring er at metodene virker motsatt og skaper en utrygghet.

– Hva mener du om behovet for å bruke tvang?

– Det skal mye til. Det er klart at hvis det er situasjoner der en person skader seg selv, må man gjøre noe, men det skal være en nødløsning å bruke tvang.

– Motivasjonsturer har god effekt

Daglig leder hos Klokkegårdenkollektivet, Kristin Ekeli Holmemo, sier husarrest ikke er et begrep de bruker og at en forsovelse alene ikke alltid var årsaken til at de måtte tilbringe hele dagen på rommet sitt.

– Vi og lever sammen med ungdommene. Ofte handler det om endring i atferd, at de saboterer eller ikke vil være i det vi kaller arbeidslag, eller at de ikke vil forholde seg til voksne. Det å være på rommet handler også om å skjerme de andre ungdommene fra en atferd som ikke skal utvikle seg negativt, forklarer hun.

Holmemo peker på at dette er ungdommer med vanskelige og traumatiske opplevelser bak seg.

– Vi ser at motivasjonsturer har god effekt. Jeg skjønner at ungdom kan føle det ubehagelig å konfrontere ting de ikke vil snakke om. Det er viktig å si at enkelte spør etter motivasjonsturer.

Klokkergårdenkollektivet har endret på en del av praksisen sin etter besøket fra Sivilombudsmannen, blant annet det som gjelder forsovelse.

– Vi har høy bevissthet på at vi jobber i et felt der man bruker tvang. Vi har allerede endret vår tilnærming og skal jobbe med hvordan vi skal løse ting på en annen måte og øke muligheten til medbestemmelse.

Artikkeltags