Fiske hadde ikke fått lest taterrapporten og blitt kjent med uttalelser og funn derfra ennå da Østlendingen intervjuet henne mandag. Om hva hun tror den langvarige historien med overgrep og krenkelser av taterne i Norge kan skyldes, svarer Hamar-biskop Solveig Fiske:
– Jeg tror mye skyldtes forutinntatthet til hva som er et godt menneskeliv. Mange av oss har for eksempel vokst opp med historier om livssituasjonen for taterbarna fordi mange av dem ikke gikk på skole mange måneder i året. Det var jo ikke vanlig i samfunnet vårt. Dermed kunne det bli sett på med ikke-respekt. Det var vanskelig for mange å se for seg hva taterkulturen hadde å by på, tror jeg. Nettopp derfor er det viktig nå, i ettertid, å be taterne om tilgivelse med den ydmykheten som ligger i det.
BAKGRUNN: - Vil ikke være til pynt (krever innlogging)
Liker Lasses forslag
Biskopen framhever at hun synes lydhørhet er særdeles viktig nå som Tater-/romanirapporten foreligger etter fire og et halvt års arbeid i utvalget som ledes av Knut Vollebæk.
I Østlendingens intervju med Lasse (Lars Petter) Johansen mandag, lanserer han gratis helsekort som et konkret forslag til hvordan tatere kan få mulighet til å gripe fatt i sin verdighet og sin helse, psykisk som fysisk.
Dette synes biskopen høres ut som et forslag verd å lytte til i forsoningsarbeidet som er ment å etterfølge Tater-/romanirapporten framover.
– Forslaget er veldig interessant. Det handler dypest sett om en verdighet som også er helseskapende. Jeg tror penger aldri fullt ut kan lege det som har vært gjort galt, men penger kan være både et symbol og ei håndsrekning. Vi vet jo at mennesker som blir psykisk tråkka på, også får helsemessige skader.
– Lasse Johansen sier det viktigste Norge kan gjøre, er å møte enkeltindividene, ikke bare taterne som ei, etter hvert, nokså uensarta minoritetsgruppe?
– Jeg skulle ønske vi hadde sosiale ordninger her i landet som gjorde oss i stand til å møte det enkelte menneske, svarer biskopen.
LES OGSÅ: Ønsker et klart og tydelig oppgjør
Hun har forventninger til rapporten som nå er overrakt kommunal- og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Jan Tore Sanner.
– Nå er et suverent arbeid lagt fram i det offentlige rom, så nå har vi et redskap å bruke i arbeidet med å lytte til hva taterne selv mener vil kunne skape forsoning og gi verdighet til dem som har vært krenket, sier Solveig Fiske.
Ille i Hedmark/Oppland
Hun viser til at taterkulturen bærer på mange tunge historier også i hennes bispedømme, historier hun selv har fått kjennskap til, ikke minst gjennom bøkene til Britt Karin Larsen, samt gjennom andre formidlere av taterkulturen som Lasse Johansen.
– Han har hjulpet oss til å få et forhold til taterkulturen. Det samme har Glomdalsmuseet med sin utstilling knyttet opp til taterne i området vårt, sier Fiske.
– Britt Karin Larsen har betydd mye for min forståelse av alt som ligger bakenfor hvordan norske tatere har det i dag. Det er utrolig viktig at det som kan komme fram gjennom taterrapporten, blir behandlet i den dype erkjennelsen av at det er blitt handlet feil. For å kunne bøte på det, må det som sagt først og fremst lyttes.
Biskopen peker på Lasse Johansens forslag om helsekort som et glimrende eksempel.
– Han prøver å være helt konkret. Slike innspill skal man lytte til og ta vare på, oppfordrer Solveig Fiske.
Staten eneansvarlig
I sin innledning til overleveringen av rapporten i Oslo mandag, sa Knut Vollebæk:
– Statens politikk overfor tater-/romanifolket på 1900-tallet har vært feilslått og nedbrytende. Den har redusert livskvaliteten for mange og skapt en frykt for myndigheter som går i arv. Dette er den dramatiske og nedslående konklusjonen i Tater-/romaniutvalgets arbeid, opplyste Vollebæk som innrømmet at utvalget ikke har fått snudd alle stener.
– Men vi har forsøkt å kikke godt under de stenene vi har fått snudd. Utvalgslederen kom ikke med konkrete forslag til tiltak for å gjenopprette taternes tillit til norske myndigheter og samfunnet generelt.