Best på kolestrol

KOLESTEROL-undersøkelse: Ingeborg Hartz (til høyre) har skrevet doktorgradsavhandling om bruk av kolesterolsenkende legemidler i Norge. Her kommer det fram at hedmarkingene inntar mest av dette i landet. Til venstre fungerende apoteker ved sjukehusapoteket i Elverum, Mona Moxness.
$BYLINE_ON$Foto: Kristin Søgård$BYLINE_OFF$

KOLESTEROL-undersøkelse: Ingeborg Hartz (til høyre) har skrevet doktorgradsavhandling om bruk av kolesterolsenkende legemidler i Norge. Her kommer det fram at hedmarkingene inntar mest av dette i landet. Til venstre fungerende apoteker ved sjukehusapoteket i Elverum, Mona Moxness. $BYLINE_ON$Foto: Kristin Søgård$BYLINE_OFF$

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Ingen andre i Norge inntar mer av kolesterolsenkende legemidler enn det hedmarkingene gjør. Bak forskningsundersøkelsen står Ingeborg Hartz (35) fra Elverum.

DEL

Ingeborg Hartz er førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmarks avdeling for helse- og idrettsfag i Elverum. Her underviser hun sykepleierstudenter, i tillegg til å forske på folks forbruksmønster når det gjelder legemidler.

I fjor høst avla Hartz doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø. Avhandlingen dreide seg om kolesterolsenkende legemidler i Norge. I denne kommer det fram at hedmarkingene har det høyeste forbruket i landet når det gjelder slike legemidler.

62 millioner i Hedmark

Kolesterolsenkende legemidler er på mange måter en livsstilsmedisin, fastslår Hartz.

– Norge ligger på topp i Europa, og i Norge er Hedmark på topp. Kolesterolsenkende legemidler ble i 2004 omsatt for en milliard og bare i Hedmark var salget 62 millioner kroner i 2004, sier samfunnsfarmasøyten.

På grunn av prisfall er tallet gått litt ned de siste årene, men forbruket er likevel stigende, oppgir hun. Og det var dette som vekket Hartz' nysgjerrighet.

– Hvem er det vi behandler? Foregår det overbehandling? Det var spørsmålene jeg ville ha svar på, sier hun.

For friske for medisiner

En tilsynelatende opplagt forklaring på Hedmark-resultatet, ville være at gjennomsnittsbefolkningen her er eldre enn i resten av landet og at innbyggerne derfor er sykere og trenger mer medisiner. Teorien holder imidlertid ikke vann, i og med at Oppland som har omtrent samme befolkningssammensetning som Hedmark, har andre tall.

Resultatene viser dessuten at så mange som 40 prosent av mennene mellom 70 og 80 år i Hedmark, går på kolesterolsenkende medisiner.

– Da jeg så dette, tenkte jeg at mange av disse egentlig er for friske til å ta slike legemidler. Paradokset er imidlertid at om en skal følge norske terapianbefalinger, så er det fremdeles masse underbehandling – det vil si at det er folk som skulle hatt kolesterolsenkende medisin, men som ikke får det, sier Hartz.

Dette gjelder pasientgruppa som har hatt et infarkt og som burde tatt kolesterolsenkende medisin for å forebygge et nytt infarkt. Det gjelder også dem som har en høy risiko for å få det første infarktet.

Føre var i Hedmark

På spørsmålet om når en pasient skal begynne kolesterolsenkende behandling for å forebygge det første infarktet, kan det virke som om det er delte meninger. I Hedmark ser det ut til at mange begynner slik behandling tidlig.

– Betyr det at leger i Hedmark er mer føre var enn ellers i landet?

– Ja, det kan se ut som de er sykere i Oppland når de starter behandlingen der. Samtidig skal det sies at det ser ut som om forskjellen mellom Hedmark og Oppland i løpet av de siste årene, jevner seg ut, sier Hartz.

I 2004 var det 9,5 prosent av befolkningen i Hedmark som gikk på kolesterolsenkende legemidler, for Oppland var tallet 7,5. I 2006 var tallene henholdsvis 11 og 9,5 prosent.

– Hva forteller resultatene?

– Det er blitt en diskusjon på hvor grensa skal gå for behandling og at verktøyet som blir brukt for å vurdere hvor høy infarkt-risiko du har, ikke er tilpasset norske forhold. Høyrisikostempelet er satt på litt for mange nordmenn, sier Hartz.

Blant annet som følge av avhandlingen til elverumsforskeren, har Helse- og sosialdepartementet satt ned et utvalg som skal vurdere hvor grensa for behandling skal gå.

Artikkeltags