Er noen som virkelig fortjener ros for sin uselviske innsats for medmennesker, så er det Rosemarie Köhn. Og det var akkurat det hun fikk i et fullstappet kulturhus i Hamar i går kveld.

Komiker og tusenkunstner Robert Stoltenberg, Lucky Nærosets fantasiminister Hans Christian Medlien og skuespiller Svein Tindberg var av dem som fikk avtroppende biskop Rosemarie Köhn til å knekke sammen av latter under konserten.

Tårene trillet

– Vi har nok ikke alle stått i køen, men vi har alle stått bak Köhn. Du har rosemalt Hamar bispedømme, og etterlater deg på ingen måte noen arvesynd, sa Medlien, og presiserte at han er stolt av å være fra NæROSEt.
Rosemarie lo, og det gjorde alle de andre frammøtte også. Det var en verdig hyllest til en dame som kan det å hevde sterke meninger på en stillferdig måte.
At hun har humor, er det vel ingen som tviler på. Og at hun er sprek, viste hun tydelig da Stoltenberg bød henne og resten av publikum på aerobic. Da han sang «Se min kjole», og la til at Rosemarie har innført mote i bispedømmet, lo hovedpersonen så tårene trillet.

Alvorets time

Skuespiller Tindberg, som fortalte fra en ganske fritt oversatt versjon av Bibelen, fikk også latteren til å runge. Det samme gjorde innslaget fra Nordbygdarevyen – et innslag Rosemarie selv hadde bedt om å få med.
Midt i all latteren var det også alvor. Når en så markant person som Rosemarie Köhn takker av som biskop etter 13 år, kan ikke annet forventes.
– Men vi tar ikke avskjed, vi takker for de årene som har gått, sa konferansier Anne Grosvold.
Og slik tenkte nok alle i salen.
Ettertanke ble det også da Ola Jonsmoen leste diktet «Ei rose i landskapet». Musikalske innslag fra Hedmark Teater og Operabonden bidro til å gjøre stemningen kirkelig høytidelig.

Roses bønn

Men alt har en ende, og etter at Rosemarie hadde fått overrakt en rykende fersk bok som skal være et speil av henne som person og biskop, var konserten slutt. Nesten.
Hovedpersonen entret scenen, og sa kort:
– Dere har gitt meg så utrolig mye. Min siste bønn til dere, når jeg nå går over i pensjonistenes rekker, er at neste gang jeg møter hver og en, skal dere si: «Jeg tror slik akkurat passe»!
I dag fortsetter avskjedsfestlighetene med fakkeltog og festgudstjeneste.