– Dyktige lærere viktigst

    – Det er udokumenterte påstander at kvinnelige lærere ikke forstår gutter godt nok, sier kvinnelige lærere ved Hanstad barne- og ungdomsskole i Elverum.

    Av
    Artikkelen er over 3 år gammel

    De ønsker seg flere mannlige lærere, men er mest opptatt av at læreren er dyktig og kan sitt fag.

    DEL

    Kjønn er underordnet.

    Det er kvaliteten på læreren som er avgjørende.

    Det er den gode læreren, uavhengig av kjønn, som gjør den store forskjellen, og timene interessante, sier 10.-klassingen Halvor Nordhagen (15) ved Hanstad barne- og ungdomsskole i Elverum.

    Sammen med medelevene Petter Åslie og Bendik Finbråten Akre (begge 15) leser han gårsdagens skolepolitiske utspill til stortingsrepresentant Gunnar A. Gundersen.

    De griner litt på nesen, men nikker også gjenkjennende til enkelte av påstandene.

    – Skolen er for teoretisk. Vi burde hatt mer praktisk undervisning. Men det blir for lettvint å si at kvinnelige lærere ikke forstår gutter like godt som mannlige lærere. Min erfaring er at kvinnelige lærere nesten er best til å få med seg hele klassen i timene. De forstår litt bedre hvordan elevene tenker og har det. Men vi har mange flinke mannlige lærere, sier Halvor.

    LES OGSÅ: – Visst forstår vi gutter

    – Aller best hadde det vært om det hadde vært omtrent like mannlige som kvinnelige lærere. Gutter og menn er jo ulike og da hadde det blitt mer variasjon. Men det viktigste er at læreren er godt forberedt, at han eller hun kan inspirere i timene og ser hver enkelt elev, sier Bendik Finbråten Akre.

    – Hva er den forskjellen på mannlige og kvinnelige lærere?

    De tre elevene samstemmer:

    – De kvinnelige lærerne har vært litt strengere og litt mer systematiske, men de mannlige lærerne har vært litt mer avslappet i timene. Men det betyr ikke at vi lærer mindre, bare at personene er forskjellige. Både mannlige og kvinnelige lærere er ulike.
    De tre 10.-klassingene mener også at kvinnelige lærere har flere gulljenter enn gullgutter i klassene. – Kanskje er det fordi jenter har litt mer av samme verdier. At de er mer opptatt av gode karakterer enn gutter flest og at jenter derfor svarer mer utfyllende på oppgaver enn de egentlig trenger.

    BAKGRUNN: – Kvinnelige lærere forstår ikke gutter

    – Hvorfor får jenter ved Hanstad i snitt en halv karakter renn gutta?

    – De er nok litt mer opptatt av karakterer og flittigere enn mange gutter. Men også gutter er opptatt av å gjøre det bra – i hvert fall i 10. klasse.

    – Hva slags karakter vi vil gi Hanstad skole?

    – Vi tør ikke å gi noe annet enn en sekser; lærere vil lese dette og vi skal snart ha avgangskarakterer, humrer Petter Åslie.

    – Må forstå begge kjønn

    Rektor Pål Klaveness mener at en dyktig pedagog må evne å gi god undervisning til både jenter og gutter.

    Klaveness er rektor ved Hanstad barne- og ungdomsskole der det er stor overvekt av kvinnelige lærere – særlig på barnetrinnet, mens det er jevnere på ungdomstrinnet.

    – Dessverre gjør gutter det svakere enn jenter på skolen, i snitt ligger guttene rundt en halv avgangskarakter dårligere enn jentene. Det er bare i gym guttene scorer høyere. Slik er det stort sett over hele landet – og det skyldes ikke at det er overvekt av kvinnelige lærere, påpeker Klaveness.

    – Hva er årsaken?

    – Det er ikke en, men mange årsaker – både i modenhet, kulturforskjeller mellom gutter og jenter og generelle holdninger i samfunnet, sier Klaveness.

    Han er enig i at jenter stort sett leser flere bøker og viser mer flid i skolehverdagen. Han mener også at jenter bruker pc-en mer til sosiale medier enn gutter.

    – Men det er ikke riktig som utdanningsdirektøren i Hedmark hevder at dataspill er bortkastet tid. – Mange gutter lærer både samarbeid og strategisk tenking ved dataspill, men utbyttet er også avhengig av hvilke spill som spilles.

    Selv om Hanstad-rektoren mener at stortingsrepresentant Gundersen er for unyansert, er han glad for at trykket på skolen blir holdt oppe.

    – I dag har vi planleggingsdag ved skolen vår, og jeg vil ta opp Gundersens utspill for å se om det er noe vi kan ta med oss videre for å gjøre skolen vår bedre, sier Klaveness.

    Han skryter over lærerstaben ved skolen og evnen til å gi best mulig undervisning,

    – Vi ser at guttene generelt gjør det dårligere enn jentene. Men vi har tatt mange grep for å gjøre undervisningen mer variert og praktisk rettet både inne i klasserommet og ute i naturen. I 10–12 år har vi jobbet med entreprenørskap blant elevene. Ikke minst har det trigget mange av guttene, sier Pål Klaveness.

    Han ønsker seg flere ressurser og flere mannlige lærere for å få til bedre balanse i lærerstaben.

    – Men det jobbes allerede godt hos oss, sier Klaveness.

    LES OGSÅ: – Visst forstår vi gutter

    Artikkeltags