På Elverum folkehøgskule var de samlet for siste gang på fem år.

Der fikk regjeringen en utvidet fullmakt.

Statsminister Nygaardsvold skal ha grått og bedt stortingspresident C.J. Hambro om å få gå av.

Hitler hadde sendt krigsmaskinen sin mot Norge, og til tross for at Blücher var senket utenfor Drøbak slik at både regjeringen, Stortinget og kongefamilien hadde rukket å rømme, var Nygaardsvold nedbrutt av situasjonen.

Stortingspresidenten kunne gjøre lite med det, og kong Haakon var heller ikke nådig. Han sa rett og slett nei. Det første av tre nei, disse aprildagene for 73 år siden.

Dette var ett av temaene under gårsdagens historietime på Elverum folkehøgskule.

Stortingspresident Dag Terje Andersen hadde tatt turen til Elverum.

Anledningen var overrekkelse av selveste Elverums-fullmakten.

En kopi riktignok, men god som noen original. En tilsvarende kopi skal henge i Stortinget.

Politisk viktig

Hva er så Elverumsfullmakten?

Etter at Stortinget og regjeringen Nygaardsvold hadde rømt til Hamar, måtte de oppheve møtet i Festiviteten, for tyske fallskjermsoldater var etter dem, de var kommet til Jessheim.

De dro videre til Elverum. På Elverum folkehøgskule samlet de seg om kvelden 9. april for siste gang på fem år.

Der ga Stortinget regjeringen fullmakt til å ivareta regjeringens anliggende på vegne av regjeringens og Stortingets vegne, inntil Stortinget igjen kunne komme sammen.

– Fullmakten var politisk viktig for en vaklende og forfulgt regjering under felttoget fram til avreisen til Storbritannia 7. juni 1940, skriver Stortinget.

Bombingen var terror

Så var det kongens videre nei. Han sa nei til den tyske sendemannen Bräuers krav om å utnevne Quisling til statsminister.

Han sa også nei til å abdisere.

Myndighetene rømte videre til Nybergsund, og tyske fly bombet Trysil-bygda. De visste godt at ingen av dem var igjen i Elverum. Likevel bombet de Leiret sønder og sammen.

– Det var terror, sa forfatter Alf R. Jacobsen, en av foredragsholderne i går.

Det samme sa konsulent på Glomdalsmuseet, Ola Mørkhagen.

Han viste en unik film fra 1950, tatt av fotograf Erling Syringen. Opptakene var tatt i anledning reising av nei-bautaen på folkehøgskolen.

Han viste også velkjente filmklipp fra et brennende Leiret, og det triste bylandskapet med kun pipene igjen som en hullete tanngard.

41 mennesker ble drept under bombingen, 43 bygg ble totalrasert.

Dro i snora

I 1939–40 var Sverre Sletten fra Løten elev på Elverum folkehøyskole.

At det var krig i Europa var folk klar over, men det var likevel en bombe at tyskerne angrep Norge, fortalte han.

– Vi fikk beskjed på kvelden 9. april at vi måtte tømme rommene våre, for regjeringen og Stortinget kom. Jeg husker jeg så statsminister Nygaardsvold. Han sto på kontoret og dro i en persiennesnor opp og ned, fortalte Sverre Sletten.

Under krigen var folkehøgskolen både SS-skole for soldater som skulle til Østfronten, kvinneskole i NS og militærforlegning.