Brita Møystad Engseth slåss for alle som elsker alternativt

HOMSEFLAGGET: Britya Møystad Engseth og hennes firbente samboer Scotus har denne uken heist homseflagget og  vært en del av Europride i Oslo.

HOMSEFLAGGET: Britya Møystad Engseth og hennes firbente samboer Scotus har denne uken heist homseflagget og vært en del av Europride i Oslo.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Ei lesbe fra Hernes har satt farge på så mye, og mange, i årevis, og denne uka fyrer Brita Møystad Engseth (48) oppunder Europride i Oslo, med alt hun har.

DEL

Loff, sier Brita Møystad Engseth, på etablissementet Mona Lisa i Grensen i Oslo, medbrakt sin Scotus, fra Brumunddal, ei bikkje det kan sies mye om, men et machosymbol er det nok ikke.

Scotus kunne vel strengt tatt ønsket seg noe annet å bli ytterligere bortskjemt med, enn bakverket som inspirerte Jan Erik Vold til å begå sitt mest legendariske dikt, og det kunne nok Brita Møystad Engseth også, men fordi hun ikke tidsnok lyttet til onkel og tannteknikermester Cato Møystad i Elverum, som sa, at tenner som gjør vondt, de blir ikke bedre av seg sjøl, så må visdomstanna nå først penicillineres før den kan trekkes.

– Det ramla plutselig av en bit, og på andre sida er det noe som må rotfylles, sier Brita, smiler tappert og klapper det eneste mannebeinet hun er bortimot forelsket i, selv om Scotus, ifølge en av dette landets mest profilerte anmeldere, har «sjelsevner på høyde med en glad-dement toåring».

Brita Møystad Engseth ber om en lettbygget salat, attåt loffen, og forteller om en flott barndom og oppvekst i Hernes, med far Ragnar, mor Sidsel og søster Lene. Storesøster Lene er ikke mer.

– Lene døde i en trafikkulykke lille julaften i 1977, bare 14 år gammel. Det er en sorg jeg alltid vil ha med meg, sier Brita.

Håndball, ski, skøyter og sykkel, uteliv hele dagen mellom frokost, middag og kvelds og Hernes skole som base for mye. Farmor og farfar i huset ved siden av var viktige, det samme var rally-onkel Per Engseth som ble katalysator for fart og spenning.

– Jeg fikk være med når onkel Per kjørte EM-runder, det var stas, men jeg tror ikke han syntes det var like stas at jeg spydde i Porche'n han, sier Brita, og ler.

– Hvordan var det å vokse opp som lesbisk i Hernes?

– Det aner jeg ikke.

– Nei..?

– Om noen hadde sagt til meg at min første kjærestse kom til å bli ei jente, ville jeg ha sagt «hæ?!», men da det skjedde, sa jeg «selvfølgelig»

– Når skjedde det?

– Med et brak, på Agder Folkehøgskole i Kristiansand. Jeg gikk filmlinja, skoleåret 1985–1986. Jeg ble voldsomt forelsket i ei jente der, og det var gjensidig.

– Når kom du «ut av skapet»?

– Skapet!? Der var jeg da aldri. Jeg har aldri, noen gang, i noen sammenhenger, lagt skjul på hvem jeg er, sier Brita.

Interessen for film kom tidlig, og antakelig er det far Ragnar som må ta skylda, eller æren, for at Brita Møystad Engseth ganske så politisk ukorrekt, i mer progressive kulturkretser, har hatt og fremdeles har stor sans for Hollywood og amerikansk film.

– Det ble mye wester'n og Clint Eastwood i starten, på kino med pappa, det gjorde det, ja, sier Brita og smiler.

At Brita skulle bli no' med film og kultur, det ble klart ganske tidlig.

Også Østlendingen har hatt gleden av Brita Møystad Engsehts filmanmeldelser. Senere møtte Brita hele nasjonen på TV, som filmanmelder sammen med Pål Bang-Hansen i Filmredaksjonen i NRK, hun har vært leder for Dagsavisens kultur- og featureavdeling, hvor Brita nok hadde større ambisjoner enn det var armslag, og penger til, hører vi, hun var programleder for Big Brother på TVNorge i to sesonger, og programleder for radiokanalen Kanal 24.

– Du hadde vel også ditt eget, riktignok ganske korte, talkshow, Bare Brita Show, på TVNorge..?

Scotus setter en loffebit i halsen, og kikker anklagende over bordet, for var dette virkelig nødvendig å plage matmor med? Brita smiler.

– Det ble bare to kvelder med «Bare Brita Show», ja. Christer Falck sier sjøl at han er verdens dårligste programleder, men han holder da på fremdeles. Akkurat da, etter at Bare Brita ble tatt av lufta, skjønte jeg, at ja, jeg var en spektakulær fiasko, sier Brita. Og hun sier det sjøl. Ikke engang fiaskoene er helt ordinære, når de er signert Møystad Engseth.

– Livet gikk videre?

– Jada jada, sier Brita, tenner røyk nummer sju og vinker over gata til ei venninne som passerer, med bikkje. Scotus logrer med halen, han også, til hannbikkja.

På grensen til nytelsessyk, hører vi, om Brita Møystad Engseth. Her er det stor evne til å ta dagen der og da, mens hun nynner på «if tomorrow never comes». Det praktiske og kjedelige har fått liten oppmerksomhet i Britas liv, og som ei venninne sa det; Den som ansetter Brita som økonomidirektør i selskapet, vil havne i Guinness rekordbok, for hun vil klare å nå Skifteretten på under 10 blank, uten piggsko.

Den sosiale Brita er akkurat det, og i godt slag, dopet på Urge, som hun drikker ei balje av hver dag, i stand til å holde andres lattermuskler i aktivitet i timevis. Utrolig tålmodig når det gjelder og like utålmodig når det bør gjelde, og, som ei venninne sier, like modig som hun er klok som hun er smart som hun er nerdete som hun er morsom.

Sjølironien er også særdeles godt utviklet. På TV-kanalen FEM, søsterkanalen til TVNorge, stilte Brita opp i bli-ny- prosjektet «Trinny og Susannah – oppdrag Norge». Hun har sjøl lagt seg ut på Facebook, med bilde, med egenskrevet tekst under; «Det står ei middelaldrende lesbe i hold-in-truser og gråter «jeg vil ikke» i prøverommet til Trinny & Susannah. Wtf!?».

Men bak et stort smil og inni en romslig kropp, er det også mye alvor. I 15 år var hun gift. Ekteskapet ble oppløst for tre år siden.

– Det var hun som gikk. Skilsmissen har preget meg veldig, sier Brita.

– Du kan bli forelsket igjen?

– Kan jeg aldri tro!

– Det kan du ikke vite!?

– Nei, det er akkurat det, sier Brita, smiler og trekker Scotus ned på fanget. Bikkja har nettopp vist uanstendig interesse for ei tispe, med åpenbart lurvete stamtavle. Scotus er nok åpen for det meste, i alle filer.

Mye er blitt enklere for lesbiske og homofile i Norge, siden den gangen nyforelskede Brita dro til Oslo og flyttet sammen med kjæresten fra folkehøyskolen, men nyvalgt nestleder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) ser at det fremdeles må jobbes hardt før alle skal kunne være den de er, uten å måtte forsvare seg.

– Den første tida, som lesbisk med samboer, hvordan opplevde du den?

– Jeg husker særlig en gang kjæresten min og jeg skulle inn på en jentekveld på Metropol i Oslo. Vi måtte være medlemmer i Det norske forbundet av 1948 for å komme inn. Da vi nærmet oss inngangsdøra, kjørte en bil forbi oss, og flere gutter hang ut og skrek «jævla lesber» til oss. Da bråsnudde vi.

– Og ga opp?

– Nei da, vi tok en halvliter, og så gikk vi på Metropol. De fleste som jeg traff den gangen, tidlig i 20-årene, er fremdeles mine venner. Vi er som en lesbisk storfamilie.

Er det i dag, i 2014, behov for foreninger som LLH og Europride-arrangementer?

– Det er det så absolutt. «Jævla homo» er i dag fremdeles et av de verste skjellsordene i skolemiljøene, og internasjonalt er det i hvert fall behov for engasjement og solidaritet. Enkelte land har dødsstraff for homofili. Homofile og lesbiske i Russland er utsatt, og konservative krefter i USA slåss mot homofile. Det er viktig at vi i LLH har kompetanse å bidra med blant annet mot skole, helsevesen og politi, og arrangementer som Europride er så absolutt nødvendig, sier Brita, som denne uken har deltatt og frontet alt hun har orket, blant annet har hun som ble kåret til «Årets æreshomo» i 2000 vært med og kåret «Miss Gay», Brita har vært på mottakelse med statsminister Erna Solberg og hun skal i dag lørdag kommentere den store paraden på Karl Johan.

– Snakker vi nå med lesbenes svar på Arne Scheie..?

– Nei, lesbenes Per Sundnes. Per, som er en fantastisk kar, skal for øvrig kommentere paraden sammen med meg, sier Brita, og skjærer grimaser.

– Gruer du deg?

– Nei, det er den jævla tanna.

Om livet og framtida, sier Brita, vet hun ingenting sikkert, men hun trives som frilanser, hun har oppgaver og planlagte oppdrag, og en samboer hun er glad i, selv om Scotus helt åpenbart er av det heller promiskuøse slaget.
 

Artikkeltags