I september 1944 ble lederne for Grensepolitiavdelingene i Elverum og Kongsvinger, Martin Luther Stordahl og Erling Waldemar Blomén, arrestert av sine egne, med bakgrunn i plyndring og ildspåsettelse av villaen til Milorgs leder i Østerdalen, Diderich Cappelen Møystad i Elverum.

Han var da flyktet til Sverige, og polititoppene ble begge dømt til døden for å ha stjålet og ødelagt statlig eiendom.

Dette framkommer i boka «Nådeløse nordmenn», om Statspolitiets og Grensepolitiets virksomhet under okkupasjonen 1941–1945.

Svært belastete

Både Stordahl og Blomén framstilles som alkoholiserte, særs brutale og samvittighetsløse, og forfatteren Eigil Veum lister opp en lang rekke med eksempler på hvordan Grensepolitiets avdelinger i Elverum og Kongsvinger framsto som noen av de aller verste, med hensynsløs brutalitet og tortur, ofte utført av politifolk som var sterkt ruset på alkohol og narkotika.

Pågripelser og forhør ble utført på svært brutal måte, og ved mange anledninger ble også tortur gjennomført som ren underholdning i forbindelse med fyllekalas.

Mange hedmarkinger ble preget for livet av mishandlingen, og ved minst ett tilfelle endte torturen med døden.

Fikk fortsette

Det hører også med til historien at Stordahl fikk fortsette sin virksomhet som innsatt i Hamar kretsfengsel, med dødsdommen hengende over seg.

Han deltok da i flere usedvanlig hensynsløse avhør. Under rettoppgjøret etter frigjøringen ble Stordahl dømt til døden på nytt, men dommen ble omgjort til livsvarig tvangsarbeid.

Han sonet i alt seks år.

Veum peker på at ledelsen ved Grensepolitiets avdelinger i Elverum og Kongsvinger bidro sterkt til å legitimere bruken av vold, som ofte var så brutal at det tyske sikkerhetspolitiet tok avstand fra metodene som ble brukt.

Grensepolitiet var en av de største underavdelingene i Statspolitiet, og hadde fire avdelinger i Hedmark: Elverum, Nybergsund, Kirkenær og Kongsvinger, med en samlet bemanning på opp mot 50 mann i tillegg til angivere og infiltratører.

Lite politibakgrunn

Grensepolitiets fremste oppgave var å hindre illegal trafikk over grensen til Sverige.

Arbeidet besto både i å kontrollere all ferdsel i grensesonen, og eliminere motstandsgrupper og stanse flyktningruter.

Svært mange av grensepolitifolkene hadde ingen eller liten formell bakgrunn fra politiarbeid.

Mange var tidligere norske frontkjempere, og ofte sterkt preget av traumatiske opplevelser i tysk tjeneste på Østfronten. Mange lå under for alkohol og narkotika, og ved flere anledninger førte dette til at tyske myndigheter måtte gripe inn.

Det var blant annet tilfelle i Nybergsund, der hele avdelingen ble satt under tysk administrasjon høsten 1944.

Ved andre anledninger førte alkoholmisbruket til at grensepolitifolk var ute av stand til å gjøre jobben sin, og derfor gjorde det mulig for anholdte å slippe unna.