Hunden som ikke kan bjeffe

KOSER SEG: Ellen Susanne og Lars Ivar Kvernmo i Elverum har to hunder av den sjeldne rasen basenji, også kjent som hunden som ikke bjeffer.
$BYLINE_ON$Foto: Merete N. Netteland$BYLINE_OFF$

KOSER SEG: Ellen Susanne og Lars Ivar Kvernmo i Elverum har to hunder av den sjeldne rasen basenji, også kjent som hunden som ikke bjeffer. $BYLINE_ON$Foto: Merete N. Netteland$BYLINE_OFF$

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Basenji-hunden kan ikke bjeffe og oppfører seg på mange måter som en katt. – For oss passer rasen perfekt, sier Ellen Susanne og Lars Ivar Kvernmo i Hernes.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

De har skaffet seg to valper av den sjeldne hunderasen, som også kalles Kongo-terrier, eller rett og slett hunden som ikke bjeffer.
– Det med bjeffingen er fordi den har et annerledes utviklet strupehode, forklarer Ellen Susanne. Basenji-hunden lager i stedet andre lyder; den piper, uler og "jodler". Blir den sint, kan den knurre.
– Men de er veldig glade hunder, forsikrer matmor og smiler.

Urhund fra Afrika

Basenji er en eldgammel rase, en såkalt urhund, og har sine røtter i Sentral-Afrika.
– De nærmeste naturlige slektningene er dingo og sjakal, og ikke ulv, sier Lars Ivar.
Selv har han alltid vært mest glad i katter, men nettopp derfor trives han godt i hus med de to basenji-valpene. Den katteliknende atferden viser seg blant annet i at hunden er svært renslig og vasker seg som en katt, med potene. Den liker å klatre og vil helst sitte høyt, og med utsikt.
Dessuten kan den afrikanske hunden være ganske smart og egenrådig.
– Den er ikke så opptatt av å gjøre eieren sin tilfreds, fastslår Lars Ivar Kvernmo.
Et annet pluss er at hunden er korthåret og røyter lite.

Får oppmerksomhet

Hjemme i Knippgrenda har katten Kaktus akseptert de to nye familiemedlemmene, Mille på seks måneder og Luna på tre måneder. Sistnevnte er født i Finland, mens Mille har norsk mor og australsk far.
– Det var ikke noe poeng for oss å få en rase som veldig få andre har, men når det først ble slik, så er det jo litt gøy, sier Ellen Susanne.
Den vanlige reaksjonen fra folk som får se hunden er "åh, så liten og søt den er". Og det stemmer at basenji'en er liten av størrelse, men den har et stort hjerte.
– Når de koser gir de av hele seg, sier Ellen Susanne.
Hunden sørger for å få oppmerksomhet og kan være litt av en skuespiller, forteller hun.

Passer ikke for alle

Rasen ble importert til Norge på 1950-tallet, og oppdretter Liv Irene Nyfløt på Hadeland anslår at det i dag finnes rundt 400 basenjier i landet.
– Den er ingen stor rase, og vi håper at den ikke blir det heller. Dette er en meget spesiell liten hund, som ikke passer for alle, påpeker hun.
Hos ekteparet Kvernmo i Hernes har Mille og Luna helt klart funnet seg til rette, selv om slaps og kaldt vær er lite populært. Basenji'en liker seg best når den har det godt og varmt.
– Vi traff helt blink, både med oppdretteren og rasen. Tenk å komme hjem til noen som blir så glad for å se deg at de jodler, sier Ellen Susanne Kvernmo.

Artikkeltags