(Ringsaker Blad)

Sør- og Nord-Odal og Våler og Åsnes snakker fortsatt sammen. Ellers ser det ut til at ekteskapssamtalene mellom kommuner i Hedmark har strandet. Alle kommunestyrer har ikke sagt sitt ennå, men folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser har avvist å endre kommunegrensene. Kommunereformen vekker ikke særlig begeistring i Hedmark.

– Det er klart det er lettere å diskutere kommunesammenslåing i Vestfold enn i Hedmark, sier Johnsen.

– Vi har fire kommuner som hver er på størrelse med Vestfold. I de fire kommunene: Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal og Trysil bor det 12.000 innbyggere til sammen. Ringsaker og Folldal er omtrent like store i utstrekning. I Ringsaker bor det 34.000, i Folldal 1650 innbyggere. Det forteller litt om forskjellene. Hedmark er det mest spredtbygde fylket i landet, sier Johnsen.

Bruker ikke tvang

– Kommer du til anbefale for Stortinget at de slår sammen kommuner i Hedmark som ikke sjøl vil?

– Nei, det har jeg ikke noe mandat til. Det er Stortinget som bestemmer hvordan Norge skal organiseres, og dermed hvor mange kommuner vi skal ha. Men jeg skal vurdere prosessen ut fra visse kriterier, og jeg skal komme med en anbefaling en gang utpå høsten. Før den tid inviterer jeg ordførerne til en rundebordskonferanse for å drøfte saken. Så blir det opp til Stortinget om det vil ta denne runden til etterretning, eller om det gir oss Fylkesmenn et nytt mandat for å fortsette arbeidet. Stortinget har sagt at reformen skal baseres på frivillighet, så jeg regner ikke med at det vil brukes tvang, sier Johnsen.

Handler om framtida

Uansett om det blir færre kommuner i Hedmark eller ikke, mener Johnsen utredningene som er gjort rundt kommunereformen har vært nyttig.

– Politikk er å planlegge for framtida. Kommunereformen handler om hvordan vi skal løse oppgavene for en stadig mer aldrende befolkning. Antall eldre øker, forsørgelsesbyrden øker på den delen av befolkningen som er i arbeid. I framtida blir kampen om arbeidstakerne og kompetansen enda hardere. Greier ikke kommunene sørge for det omsorgstilbudet befolkningen etterspør, åpner det for private tilbydere. Små kommuner må regne med å måtte samarbeide om mange tjenestetilbud for å være gode nok. Flere kommuner i Hedmark har mistet opptil 30 prosent av befolkningen sin.

– Kommunene samarbeider vel på mange områder allerede i dag?

– Ja, og interkommunalt samarbeid kan være krevende fordi det baserer seg på konsensus, enighet i alle kommunestyrer. Blir samarbeidet veldig omfattende, kan en jo spørre seg om det ikke er like praktisk å viske ut grensene og bli en kommune.

Sentralisering

– Hvordan ser Hedmark ut om 20 år?

– Det er sagt at kommunereformen er en sentraliseringsreform. Men sentraliseringen har jo skjedd, sjøl om Hedmark har greid seg bedre enn våre naboer i Värmland, fordi vi har brukt virkemidler i landbrukspolitikken og distriktspolitikken. Forskere ved Høgskolan i Dalarne sier det er to faktorer som kommer til å akselerere sentraliseringen: Klima og miljø, og demografi. Flere kommer til å bo i byer og tettsteder der transportbehovet er minimalt, sier Johnsen.

Han har vært beskyldt for å svartmale framtidsutsiktene i Hedmark.

– Vi svartmaler ikke, men er realister. Kommunene vet mye om situasjonen i egen kommune, men det gjør sannelig Fylkesmannen også, sier fylkesmannen.

– Kongsvinger og Hamarregionen grenser til de store vekstområdene Oslo/Akershus. Spiller de korta godt, kan de få en del av den veksten. Og fylket er godt posisjonert for å kunne få sin del av det grønne skiftet og grønn næringsutvikling. Det umulige er mulig, sier Sigbjørn Johnsen.