Gå til sidens hovedinnhold

– Kvinnelige lærere forstår ikke gutter

Artikkelen er over 7 år gammel

Stortingsrepresentant Gunnar A. Gundersen (H) mener skolen i for stor grad er tilpasset jenter. Han tror det er en av årsakene til at mange gutter faller utenfor.

Fylkesmann Sigbjørn Johnsen hadde mandag sitt årlige møte med fylkets stortingsrepresentanter, der blant annet skole var tema. Utdanningsdirektør i Hedmark Anne Cathrine Holth skisserte helt ulike framtidsutsikter for en gutt og en jente som begynner samtidig på samme skole.

– Blant jentene er det status å være flink. De leser bøker, og de bruker pc-en til å være på sosiale medier. I guttegjengen har ikke gode skoleresultater særlig høy status, guttene leser ikke bøker, men de bruker masse tid på dataspill, sa Holth, som la fram tall, som viser stor forskjell på gutter og jenter i hedmarksskolen.

Stortingsrepresentant Gundersen, som også tidligere har engasjert seg i denne problemstillingen, reagerte spontant.

LES OGSÅ: – Visst forstår vi gutter

En kjempeutfordring

– Det er en veldig kjønnsdelt skole som beskrives, noe som er en kjempeutfordring. Jeg vil ikke si noe galt om kvinnelige lærere, men jeg tror ikke alle kvinner forstår gutter like godt. Gutter er aktive og må få ut energi. Slike aktiviteter blir uten unntak plukket på. Aktiviteter som appellerer til gutter, blir ikke sett på som riktige av kvinnelige lærere. Dette vet jeg av egen erfaring. Det er kulturforskjeller mellom gutter og jenter. Samtidig domineres lærerrommene av kvinnelige lærere. Jeg vet dette er en brannfakkel, men vi må våge å ta debatten om kjønnsforskjellene i skolen. Det er ikke akseptabelt at guttene stadig blir hengende etter med langt dårligere skoleresultater enn jentene, sier Gundersen, som ikke har noen bastante løsninger utover at flere menn må inn i skolen, og at det må åpnes mer for praktiske fag.

Utdanningsdirektør Holth, som selv har vært lærer og rektor, kjenner seg ikke igjen i Gundersens påstand om at kvinnelige lærere ikke lar gutter få være gutter, og at de ikke får utfolde seg i skolegården.

Har en jobb å gjøre

Holth legger likevel ikke skjul på at guttene jevnt over gjør det langt dårligere på skolen enn de burde.

Hun sier flere enn lærerne må gjøre en bedre jobb for å rette på det, blant annet foreldrene.

– Å være foreldre er vanskelig. Å være foreldre til gutter i Hedmark er enda vanskeligere, sier Holth, som mener læringskulturen i fylket må bli bedre.

– Da jeg flyttet fra Oslo til Hedmark, opplevde jeg at det var en helt annen kultur for læring her enn i hovedstaden. Her var skole ikke så viktig, sier Holth, som videre er meget kritisk til gutters bruk av dataspill.

– Dataspill er bortkastet tid

Utdanningsdirektøren i Hedmark, Anne Cathrine Holth, mener dataspill er bortkastet tid med tanke på læring.

Mange gutter bruker mye tid på å spille dataspill. Utdanningsdirektøren mener det hemmer læring og skolearbeid.

Tidstyv

– Dataspill appellerer til gutter. De blir gode til å spille, men dette er helt bortkastet i forhold til læring, sier Holth.

– Flere hevder at det er mye lære av dataspill, for eksempel engelsk?

– Ja, man kan bli god i engelsk ved å spille dataspill, men man blir ikke særlig god i forhold til all tiden som går med til spilling, påpeker hun.

LES OGSÅ: – Dyktige lærere viktigst

Avhengighetsskapende

– Dataspillverdenen er laget slik at man blir hektet på spillene. Spillene morsomme og fristende og dermed svært avhengighetsskapende. Da blir det enda vanskeligere å løsrive seg for å gjøre lekser og annet skolearbeid, sier hun.

– Det er ikke alltid like lett å få barna til å legge vekk dataspillene. Hva er ditt råd til foreldre som står overfor slike problemer?

– Bruk tid sammen med barna på aktiviteter som gir læring. Da tenker jeg for eksempel på friluftsliv og ulike kulturelle aktiviteter. Ta også barna med på praktisk arbeid. Ikke la barna slå på spillene med en gang de setter seg i bilen, oppfordrer hun.

Kommentarer til denne saken