– Grunnlovsjubileet gir grunnlag for mange refleksjoner, også i forhold til mat. Grunnloven er forandret rundt 300 ganger på 200 år. Matendringene er sannsynligvis vel så betydelige, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Felles identitet

I forbindelse med Grunnlovsjubileet har hun gått i bresjen for å kåre vår nye nasjonalrett – 42 år siden fårikål ble kronet av Nitimen.

– Nasjonalretten er et symbol på selvstendighet og vår felles identitet, påpeker Frp-statsråden.

Fra oppstart i januar til 1. mai kan alle som vil komme med forslag på hva som bør være Norges nasjonalrett. Kriteriet er at rettens hovedingredienser skal være norske.

– Vi ønsker også å få frem begrunnelsene for folks forslag og gjerne historier og gode oppskrifter, poengterer Sylvi Listhaug.

De 15 rettene som nevnes av flest, blir med i en omfattende nasjonal og representativ undersøkelse som gjøres av et meningsmålingsbyrå.

Elever stemmer

Resultatet offentliggjøres midt i juni av statsråden selv.

Samtidig med dette vil elever med mat- og helsefag få mulighet til både å komme med egne forslag til nasjonalrett og selv stemme på dette. Mat- og helselærere vil i nær fremtid få informasjon om opplegget.

De foreløpige innspillene viser at kjøttkaker fortsatt henger høyt som folkets favoritt.

Samtidig er andre tradisjonelle norske retter også fortsatt godt representert. Klippfisk, fårikål, skrei, lutefisk og pinnekjøtt er med på lista over foretrukne retter.

Også retter som taco, kebab og kjøpepizza (Grandiosa) har tatt opp kampen med de etablerte.

Kultur til turistene

Matministeren er opptatt av å utvikle assosiasjoner om at Norge er et land med spennende mattradisjoner med en rik matkultur.

– De matrettene vi er ekstra stolte av, vil kunne være noe som turister finner interessant når de legger ferien sin til Norge, som i utgangspunktet er et høykostland, mener Sylvi Listhaug.

Hun viser til en undersøkelse gjennomført av Næringslivsorganisasjonen Virke, som viser at det er kultur- og matinteresserte turister som legger igjen mest penger når de ferierer i Norge.

– Det er viktig at turistene får valuta for pengene gjennom gode kultur- og naturopplevelser og gjennom god mat, mener Listhaug.

Heftige forslag

Kåringen av landets nye nasjonalrett har skapt stort engasjement. Landbruksdepartementet har fått inn svært mange forslag på forskjellige matretter.

Pizza grandiosa, taco, kebab, grønnsakssuppe, elg av ulike varianter, pinnekjøtt, skrei, raspeball, rømmegrøt, laks, lam, fiskesuppe, lapskaus, vossakorv, ribbe, fiskegrateng, pølser, koteletter, smalahove og fiskekaker, spagetti med lungemos og makrell i tomat er bare noen få av de mange forslagene.

Mange påpeker at det er sesongavhengig. Vinter er skrei og klippfisk i vinden. Vår er det tid for laks og ørret. Sommeren er høytid for makrell og svin på grillen. Høst er det tid for vilt, skalldyr og fårekjøtt. Mens november og desember er tiden for lutefisk, pinnekjøtt og ribbe.

– Her er det ikke snakk om gastronomi, men folkesjela, kommenterer enkelte.

Andre påpeker at fårikål er (fortsatt) det mest norske vi har. (ANB)