Det sier Åshild Vassend Holm, nytilsatt rektor ved Åmot ungdomsskole og fungerende siden skolestarten i fjor høst.

– Vi har så mange flotte elever her på ungdomsskolen. Jeg er veldig bevisst på det, å ta tak i de positive tingene, fortsetter hun med henvisning til de siste dagers oppslag i vår avis om skoleresultater, der Åmot har kommet dårlig ut.

Gjennomsnittsresultatene for skoleårene 2007/-08 fram til skoleåret 2011/-12, har med unntak av ett skoleår, ligget på under 40 poeng av 60 mulige. For to år siden var det 35,8.

– Det er de reelle tall. Vi kommer ikke unna, men vi må se hva vi skal gjøre for å løfte oss. Vi må skape en endringskultur, sier ungdomsskolerektoren.

Er blitt «vi-skole»

Et prosjekt er allerede gjennomført med Veilederkorpset som hadde skoleutvikling som mål.

Prosjektet var i regi av Utdanningsdirektoratet og gikk på det overordnede planet; hva ledelsen kunne gjøre for å bidra til et best mulig læringsmiljø.

Veilederne var stort sett rektorer fra hele landet, kurset spesielt for oppdraget.

– De hadde fokus på den administrative skolelederbiten. I samarbeid med skolekoordinatoren og politikerne, laget vi en framdriftsplan. Prosjektet «Vurdering for læring» er et resultat av det, forklarer Holm.

Hun synes prosjektet ga mye.

– Å få inn øyne utenfra og se på sakene med et litt annet blikk, er veldig ålreit. Det gjorde noe med oss som kommune. Åmot-skolene er blitt en mye mer «vi-skole», istedenfor tre barneskoler og en ungdomsskole, sier hun.

«Åmot-standard»

Nå pågår altså «Vurdering for læring».

– Jobben vår er rettet mot kolleger, vi skal drive prosessen og motivere. Inspirasjonen henter vi blant annet fra andre skoler som driver bra. Målet er å lage en Åmot-standard som omfatter hele grunnskolen i kommunen, sier lærer ved ungdomsskolen, Bente Olsen.

Hun er med i ressursgruppa som er drivkraft for prosjektet.

– Vi skal utarbeide et forslag for et ti-årig læringsløp i Åmot. Planen skal inneholde hva vi forventer at elevene skal kunne etter hvert trinn, med utgangspunkt i læreplanen og med rutiner rundt kartlegging og eventuelle tiltak, fortsetter hun.

Prosjektet skal i utgangspunktet gå over to år.

– Det første året brukte vi mye tid på å formalisere og etablere rutiner. Hvordan samarbeidet mellom skole og hjem skal fungere, er noe vi har sett på, sier Olsen.

Nye grep i klasserommet

Det skal allerede ha blitt en ny giv på Åmot ungdomsskole.

Ifølge Olsen er lærerne mer motiverte enn på lenge, og positive til det som er på gang.

At tiltakene løfter elevene faglig, er rektor og lærer sikre på.

– Målet er at elevenes læring økes. For å få til det, jobber vi med flere ting, sier Holm.
Én ny praksis som er innført, er at hver undervisningstime starter med at læreren gjør det klart hva som er målene for timen.

– Vi snakker mye om elevenes læring og underveis-vurdering fram mot eksamen på 10. trinn. Det handler om å bevisstgjøre elevene på egen læring, sier Olsen.

Fagteam i lærerkollegiet er også etablert.

– Vi er blitt dyktigere der. Det er mer åpenhet, økt delingskultur og flere lærere er interessert i kollegaveiledning, sier Holm.

Lærerne blir dessuten vurdert av elevene. Det gir lærerne en pekepinn på hvorvidt de når fram med budskapet.

Et annet grep, er å få foreldrene mer på banen.

– Foreldrenes engasjement er avgjørende. De trenger ikke være eksperter i faget, men må vise en positiv holdning til skolen, poengterer rektoren.