Skudd avfyrt utenfor hus til rovdyrverner

HØRTE SKUDD: En novembernatt i 2011 våknet Kari Wenche Fossum av et skudd rett ved husveggen. Hun hørte deretter en bil kjøre vekk på grusvegen nedenfor huset.

HØRTE SKUDD: En novembernatt i 2011 våknet Kari Wenche Fossum av et skudd rett ved husveggen. Hun hørte deretter en bil kjøre vekk på grusvegen nedenfor huset. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Det ble avfyrt et skudd rett utenfor husveggen min. Noen ville skremme meg på grunn av engasjementet mitt for rovdyr, sier Kari Wenche Fossum fra Åsta Øst i Åmot.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Trusler rammer begge parter i rovdyrkonflikten.

Østlendingen skrev torsdag at vedkommende som skjøt bjørnen i Stor-Elvdal i helga ble utsatt for drapstrusler etter at han sto fram i media som bjørnejeger.

Engasjement koster

Også folk som vil verne ulv, bjørn og andre rovdyr får trusler.

I dag forteller Kari Wenche Fossum, som bor på Åsta Øst, om hva hun har opplevd som følge av sitt engasjement for rovdyr.

– Det er nok ikke bare bjørnejegere som blir truet. Jeg er medlem av Aksjonen Rovviltets Røst, Bygdefolk for Rovdyr, Fellesaksjonen for ulv, Naturvernforbundet og Norges miljøvernforbund. I 2011 skrev jeg kronikken «Ny giv for rovdyr» i Østlendingen. Det har hatt sin pris, sier Fossum og viser til en hendelse tirsdag 8. november 2011 klokka 02 om natta.

Dramatikk

– Da ble det avfyrt et skudd rett utenfor husveggen min. Jeg ble vekket av skuddet og hørte deretter en bil, som fjernet seg på grusvegen rett nedenfor huset. Det er utelukket at skuddet kom fra en militærøvelse, både på grunn av tidspunktet, og fordi det bare var ett skudd rett utenfor husveggen. Jeg har ingen bevis, for jeg har ikke funnet noen patronhylser eller andre spor utenfor huset, forteller Fossum.

Hun opplyser videre at hun skrev en anmeldelse, som hun leverte i ekspedisjonen på lensmannskontoret på Rena rett etter hendelsen.

– Jeg har aldri fått noen bekreftelse på mottatt anmeldelse eller hørt noe mer fra politiet om saken, sier Fossum, som opprinnelig kommer fra Oslo.

Hun er nå pensjonist, og hun flyttet til Åmot for fire år siden.

Vanskelig i politikken

Fossum forteller også om fiendtlige kommentarer i debatter på Facebook.

– Jeg har fått kommentarer på Facebook som «Du er en forræder og skal behandles deretter» og «Vi skal sørge for at du aldri får noen posisjon i politikken». Jeg var aktiv i lokalpolitikken fram til årsskiftet, blant annet som styremedlem i Åmot Frp, men jeg trakk meg og meldte meg ut av partiet på grunn av rovdyrholdningene jeg møtte der, sier hun.

To ytterpunkter

Frank Buen i Åmot Frp bekrefter at det var uenigheter mellom Fossum og andre medlemmer av lokallaget om rovdyrpolitikken.

– Vi er vel som alle andre. Det er ulike syn her. Det ble kanskje to ytterpunkter med Fossums engasjement for rovdyrene på den ene siden og ivrige elgjegere på den andre siden. Flertallet i Åmot Frp er enig i rovdyrforliket, sier Buen.


RINGTE: Lensmannen i Åmot, Bjørg Steine, tok kontakt med Kari Wenche Fossum torsdag ettermiddag. (Foto: Kristin Søgård)

Ble kontaktet av politiet

Politiet registrerte aldri anmeldelsen fra Kari Wenche Fossum etter at det ble avfyrt skudd utenfor huset hennes.

Fossum sier hun ikke hørte noe fra politiet etter at hun leverte anmeldelsen.

Østlendingen henvendte seg torsdag til lensmann Bjørg Steine for å få vite hva som kunne ha skjedd.

Steine lovte å undersøke saken.

Hun tok kontakt med Fossum, som dro rett ned på lensmannskontoret torsdag ettermiddag.

Der hadde hun en lengre samtale med politibetjent Morten Næss, som trolig var den som mottok anmeldelsen i november 2011.

Begge sier nå at det er mulig det var en telefonsamtale dem imellom om lag tre uker etter hendelsen.

– Det som er klart, er at anmeldelsen ikke ble registrert grunnet formelle mangler. Derfor ble saken heller ikke etterforsket, sier Næss, som av den grunn ikke kan kommentere skuddet ytterligere.

– Hva bør folk gjøre om de opplever slike hendelser?

– De bør i alle fall ringe til politiets operasjonssentral med en gang, slik at situasjonen blir loggført, sier Næss, som ikke har mange anmeldelser som følge av rovdyrkonflikten.

– Det virker som om folk ikke vil snakke med politiet om slike ting, sier han.


TAR AVSTAND: Dag Bjørndahl i ARR tar avstand fra trusler og fysiske personangrep i rovviltdebatten. (Foto: Tore Huuse-Øwre, Glåmdalen)

– Fysisk angrepet av rovviltmotstandere

Leder Dag Bjørndahl i Aksjonen Rovviltets Røst (ARR) sier han flere ganger er blitt angrepet fysisk av rovviltmotstandere.

Bjørndahl, som er fra Våler, har merket seg oppslagene om vedkommende, som felte en bjørn i Stor-Elvdal i helga. Etter oppslaget i VG har bjørnejegeren mottatt trusler.

Tar avstand fra trusler

– Det er kanskje ikke så lurt å stille opp smilende på bilde i VG ved siden av en død bjørn. Da ber man jo om reaksjoner. Uansett, vi i Aksjonen Rovviltets Røst tar avstand fra trusler av alle slag, sier Bjørndahl, som kan fortelle at han selv og flere av medlemmene av organisasjonen er blitt angrepet ved flere anledninger.

– Jeg anmeldte et forhold i 2012, men etter det har jeg latt være. Jeg prøver å heve meg over det, men det er selvsagt ubehagelig til stadighet å bli angrepet av folk ute i skogen, sier han.

Ble flydd på

– Bare i sommer er jeg blitt flydd på i skogen, jeg har opplevd ubehageligheter med fulle folk i skogen, og det var til og med en som angrep meg gjennom bilvinduet, sier han.

– Jeg har selv framstått som provoserende med klare holdninger og sterke meninger. Det er likevel noe ganske annet enn å gå til fysisk angrep på noen. Det tar jeg virkelig avstand fra, slår han fast.

Surver seg til sympati

– Videre er det viktig å få klarhet i hva som er en trussel, hva som er sjikane, og hva som bare er uheldige ytringer, uttaler Bjørndahl, som ikke har mye til overs for jegere, som hevder de er blitt truet.

– Jeg ser ikke logikken i at enkelte av oss skal akseptere å bli sjikanert, fysisk angrepet og psyket ut, mens jegerne skal surve seg til sympati etter noe som ikke nødvendigvis er trusler i det hele tatt. Det gjelder å se forskjell på trusler og uheldige utspill, påpeker han.


UHØRT: Gunnar A. Gundersen mener at bruk av trusler og skremsler er forkastelig. (Foto: Sverre Viggen)

– Svært betenkelig

Slik opptreden er virkelig betenkelig med tanke på demokratiet vårt og kan ikke tolereres, sier Gunnar A. Gundersen.

Hedmark Høyres ulvemotstander nummer en på Stortinget er helt klar uansett hvilket syn man måtte ha i rovdyrspørsmålet.

Han mener det er forkastelig å benytte slike virkemidler i et demokrati.

Anonyme

– Anonyme skremsler av denne typen kan vi ikke godta. Jeg forutsetter at slike episoder blir tatt på alvor av politiet og at sakene prioriteres. Vi kan ikke ha det slik, sier han.

Drapstrusler, sjikane og grove ærekrenkelser florerer på de sosiale nettstedene og i debatter, særlig om rovdyr. Ofte er angrepene som kommer anonyme.

Forkastelig

– Det er mye følelser i rovdyrdebatten. Romantiseringen og det faktum at vi ikke har hatt nærkontakt med ulv på 100 år, kan være årsak til at dette temaet er helt spesielt. Jeg kjenner bjørneskytteren som ble drapstruet i Stor-Elvdal. Det er helt forkastelig at han skal bli drapstruet for å ha utført en helt legal jakt som forvaltningen har anbefalt. Anbefalt for å verne andre viktige interesser, sier Gunnar A. Gundersen.

Skremmende

Han sier slik oppførsel er langt utenfor folkeskikken og på siden av alt som heter demokratiske prinsipper.

Gundersen sammenlikner sjikanen og de anonyme angrepene som herjer rovdyrdebatten med den skremmende dokumentaren på TV2 onsdag om kvinnelige politikere som til stadighet blir skremt til taushet.

– Det er uansett ikke holdbart å skremme og true for å unngå at personer og personlige meninger skal få fritt spillerom i et demokratiske samfunn som vårt. Det er rett og slett skremmende, sier stortingspolitikeren fra Flisa.

Artikkeltags