Trygg Trafikk: – En dårlig idé å redusere antallet fotobokser

BEGRENSET FOTOBOKS-BRUK: Den nye Høyre-Frp-regjeringen vil begrense bruken av streknings-ATK før ordningen er evaluert. Denne visjonen har ikke Trygg Trafikk sansen for.

BEGRENSET FOTOBOKS-BRUK: Den nye Høyre-Frp-regjeringen vil begrense bruken av streknings-ATK før ordningen er evaluert. Denne visjonen har ikke Trygg Trafikk sansen for. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Den nye blåblå regjeringen vil «begrense bruken av streknings-ATK». Det mener Trygg Trafikk er en dårlig idé.

DEL

Mandag kveld la den påtroppende regjeringen fram sin regjeringserklæring.

LES ALT OM DEN NYE REGJERINGSDANNELSEN HER!

Vil begrense streknings-ATK

Her heter det at «Regjeringen vil begrense bruken av streknings-ATK, dvs fotobokser som fotograferer samtlige bilister og måler gjennomsnittsfart, og ikke innføre dette på nye strekninger før ordningen er evaluert

Distriktsleder i Trygg Trafikk Hedmark, Marianne Mittet Solbraa, mener dette er en dårlig idé.

– Når jeg kjører til og fra Trysil eller gjennom Østerdalen, hvor det i dag er slik streknings-ATK, merkes det godt at en slik fartsmåling resulterer i en forbedring av fartsnivået. Ingen bremser ned foran fotoboksene, men er flink og holder fartsgrensen på hele strekningen. Dette er noe vi i Trygg Trafikk ser på som et positivt trafikksikkerhetstiltak, sier Solbraa.

Hun er klinkende klar på at det er farten som dreper.

– Strekningsbasert ATK får ned hastigheten. Det er hva vi ønsker å oppnå. Vi må ta de som kjører feil og luke dem ut av trafikken. Denne formen for fartsmåling er særdeles forebyggende og sørger for at fartsgrensen blir overholdt, sier Solbraa.

Negativ til høyere hastighet

I regjeringserklæringen som ble lagt fram mandag heter det også at «Regjeringen vil ha som ambisjon at nye, trygge fullverdige norske motorveier dimensjoneres til en maksimalfartsgrense på 130 km/t

Heller ikke dette er Trygg Trafikk godt fornøyd med.

– Sverige har prøvd ut dette for noen år siden. De økte hastigheten fra 110 til 120 km/t. Det endte med at antallet hardt skadde gikk opp, mens antall drepte ikke gjorde det. Fortsetter vi å se til Sverige, har de satt ned hastigheten fra 110 til 100 km/t på flere motorveger. Det førte til at ulykkesrisikoen sank, sier distriktsleder Solbraa.

Hun poengterer at hastigheten har mye å si for utfallet av en ulykke.

– Vi mennesker kan gjøre feil. Derfor er det viktig at vi har fartsgrenser, slår hun fast.

– Vegtilsyn er bra

Distriktsleder Marianne Mittet Solbraa gir samtidig den nye regjeringen skryt for at de ønsker å etablere et uavhengig vegtilsyn og endre vegnormalene slik at terskelen for å bygge midtrekkverk og flerfeltsveger senkes.

– Et vegtilsyn vil sikre at vegvedlikeholdet holder mål i Norge, sier hun.

– Streknings-ATK er best

Sjefingeniør i Vegdirektoratet, Arild Ragnøy, er krystallklar på hva han mener er det beste tiltaket for å få ned hastigheten på vegene.

– Streknings-ATK, uten tvil. I Sverige har de satt opp tusenvis av fotobokser. Der har de kun punkt-ATK, som måler hastigheten din der og da. I Norge har vi kun rundt 340 slike bokser. Noen kan hevde at man får «kenguru-kjøring» på vegene når slike tradisjonelle fotobokser står «tett som hagl» langs vegen, men det gidder du ikke i det uendelige. Strekningsmåling slik vi har den, blant annet på Trysilvegen og riksveg 3 i Hedmark, er den beste og mest kostnadseffektive fartsdreperen vi har. All forskning viser at høyere fart gir flere og alvorligere ulykker. Man kan selvsagt bygge et vegnett konstruert for fart, men den høyeste ulykkesrisikoen finner vi på veger med lavere hastigheter, sier Ragnøy.

Tre drepte, tirsdag

Da klokken slo 16.30 tirsdag ettermiddag oppsummerte Ragnøy statistikken over antall drepte i trafikken i Norge de to siste åra slik.

– I dag mistet tre personer livet i trafikken. Ved utgangen av september 2013 hadde 141 personer mistet livet så langt i år. I hele fjor mistet 145 personer livet. De tre siste månedene av fjoråret mistet 32 personer livet i trafikken. Ved utgangen av 2013 er vi da fort tilbake på 2011-tall, da rundt 160 personer mistet livet på norske veger, sier sjefingeniør Ragnøy.

LES ALT OM DEN NYE REGJERINGSDANNELSEN HER!

Artikkeltags