Bønder i Nord-Østerdal er forbannet og lei av dårlig tilbud fra staten

LEI AV LØNNSNEDGANG: Det er 12 år siden bondeorganisasjonene brøt landbruksforhandlingene sist. – Nå er vi skikkelig forbanna, sier Marianne Lunåsmo, mjølk- og kjøttprodusent samt leder i Nord-Østerdal Bondelagskrets og styremedlem i Tynset Bondelag, mjølk- og kjøttprodusent Sigurd Hansmoen.

LEI AV LØNNSNEDGANG: Det er 12 år siden bondeorganisasjonene brøt landbruksforhandlingene sist. – Nå er vi skikkelig forbanna, sier Marianne Lunåsmo, mjølk- og kjøttprodusent samt leder i Nord-Østerdal Bondelagskrets og styremedlem i Tynset Bondelag, mjølk- og kjøttprodusent Sigurd Hansmoen. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

I morgentimene i dag rullet traktorene inn i kommunesentrene i fjellregionen, og folk på veg til jobb fikk løpesedler med bondens budskap.

DEL

– Nå er jeg sint! Det koker i Nord-Østerdal, poengterer Marianne Lunåsmo, leder i Nord-Østerdal Bondelagskrets.

Aksjonen i dag er en reaksjon på statens tilbud til bøndene.

– Det er en symbolaksjon, men de skal få merke at vi er i harnisk, tordner Lunåsmo.

Lørdag ble det brudd i jordbruksforhandlingene mellom staten og landbruksorganisasjonene.

Les også: Bøndene brøt med Brekk

Landbruksmeldingen

Ifølge Lunåsmo trodde de fleste bønder at staten ville komme med et godt tilbud, i forhold til målene i den nye Landbruksmeldingen som er lagt fram.

– Men vi skal produsere for knapper og glansbilder, sier hun irritert.

– Produksjonen går ned. Vi har underdekning på mjølk og kjøtt, nesten 10.000 tonn kjøtt sier prognosene, legger hun til.

Ifølge Lunåsmo går matproduksjonen i Norge langsomt nedover, og med den selvbergingsprosenten.

– Men når vi har en landbruksminister som til og med lefler med selvbergingsprosenten, ja, da vet jeg ikke, sier hun oppgitt. I landbruksmeldingen er målet en prosent økning hvert år de neste 20 årene.

– I utgangspunktet må det være to prosent, fordi selvbergingsprosenten går ned med en prosent i året, forklarer bondekretslederen.

For å oppnå alle målene i landbruksmeldingen, ser det ikke ut til at det skal følge midler med oppgavene staten vil at bonden skal utføre.

– I stedet øker de lønnsgapet mellom oss og andre grupper. Gjennomsnittlig ligger vår inntekt 180.000 kroner under andre gruppers, sukker hun. Staten tilbød bøndene inntektsmuligheter på 13.000 kroner. Andre grupper kan regne med en inntektsvekst på over 17.000 kroner.

På dugnad

– Hvordan kan de mene at vi skal rekruttere ungdom til yrket med snaue 100-lappen i timen, og da jobber du helger og netter også. Mener de vi skal drive med matproduksjon på dugnad, spør Lunåsmo, forbannet. Hun mener statens tilbud er i utakt med hva folk mener.

– Folk vil ha norsk mat, stadfester bondekretslederen. Sigurd Hansmoen, styremedlem i Tynset Bondelag synes tilbudet er forstemmende.

– Staten eier 30 prosent av Yara (Yara International ASA er verdens største leverandør av kunstgjødsel). I år fikk de et aksjeutbytte på rundt 720 millioner kroner på produkter bonden kjøper til produksjon av mat, og så kan de ikke tilby oss mer i jordbruksforhandlingene, sier han irritert.

Les også: Her aksjonerer bøndene

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken