Kritiske til Opplandskraft

ARROGANT: Glåmas Venner representert ved Sigrun Taugbøl Aasen og Grim Jardar Aasgård synes Opplandskraft DA opptrer arrogant.Foto: MARIT ARNESEN

ARROGANT: Glåmas Venner representert ved Sigrun Taugbøl Aasen og Grim Jardar Aasgård synes Opplandskraft DA opptrer arrogant.Foto: MARIT ARNESEN Foto:

Av

Glåmas Venner er kritiske til metodene Opplandskraft DA har brukt for å konkludere i kraftutbyggingssaken i Glomma i Tolga og til kommentarene utbygger har til alle høringsuttalelsene.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Etter at Opplandskraft DA har kommentert alle høringsuttalelsene til en eventuell kraftutbygging i Tolga, sitter Glåmas Venner igjen med et lite seriøst inntrykk av utbygger.

– Vi synes at det gjennomgående er brukt svært negative formuleringer til alle kritiske og negative høringsuttalelser, sier Grim Jardar Aasgård i Glåmas Venner.

Eksempelvis nevnes ord og formuleringer utbygger har brukt som «subjektiv synsing, skjødesløs omgang med metodikken, er på ville veier, lager lettvint, oppsiktsvekkende og uforståelig, vingler, vitner om liten vilje til å erkjenne de faktiske forhold, negativ konsekvens og gjennomgående oppskalert».

Venneforeningen mener slike formuleringer ikke kan ses på som noe annet enn et forsøk på å sette skeptikere, de som ser og påpeker svakheter i prosjektet samt de som ser flere ulemper enn fordeler ved kraftutbyggingen, i et useriøst og utvidende lys.

– Slik framgangsmåte vitner ikke om seriøsitet, sier han.

Utbygger forventer både grundig faglighet og metodikk i høringsuttalelsene, noe de også har fått mener foreningen.

Likevel betegner Opplandskraft kritiske kommentarer som subjektive. At utbygger tillater seg også å fravike faguttalelsene der det passer dem og i stedet å legge til grunn egen erfaring, synes de er betenkelig.

De setter også spørsmålstegn ved at utbygger gjennomgående er sikker på at de foreslåtte avbøtende tiltakene, særlig vedrørende fiske- og fiskevandring, vil være så effektive at de bringer konsekvensen ned på et middels omfang.

Dette til tross for at NINAs rapport påpeker usikkerhet og kunnskapsmangel og at NINA derfor mener det vil være uklokt å bruke Tolgafallene, det eneste gjenværende strømrike partiet i hovedvassdraget, til å eksperimentere.

Uten tilleggsutredning

Det forundrer venneforeningen at utbygger kan foreslå å trekke tunnelutløpet ytterligere rundt 550 meter mot sør for å kompensere for eventuell frostrøyk i utbyggingsalternativ 3B (tunnelutløp ved Eid).

Venneforeningen synes det er meget betenkelig hvis NVE aksepterer dette. Utløpet vil da komme over 100 meter nord for selve Eidsfossen.

– Utbyggers forutsetning om at dette utløpsalternativet kun er aktuelt dersom tidkrevende utredninger ikke kreves, kan oppfattes som et press i forhold til behandling og godkjenning, påpeker Aasgård.

Foreningen mener at det er tidsfristen for grønne sertifikater og den økonomiske refusjonsordningen knyttet til dette som er drivende og svært sentrale i forhold til utbyggers tidsplan.

Økonomi settes foran kvalitet og sikrest mulig kunnskap, konkluderer de.

– En så vesentlig flytting som 550 meter vil berøre helt nye områder og forhold, påpeker Aasgård.

Skeptiske til metode

Når Opplandskraft skal trekke konklusjoner ut ifra konsekvensutredningene, gjør de det ved hjelp av «veibok 140», hevder venneforeningen. Denne retter seg primært mot fagpersoner som arbeider med konsekvensanalyser av vei- og transportprosjekter.

– Et sentralt spørsmål er derfor; hvor godt er denne malen eller håndboka egnet for vannkraftutbyggingssaker? Det er tross alt en viss forskjell mellom vei- og transportprosjekter på ene siden og vannkraftutbygging på andre siden, resonnerer han.

Venneforeningen stiller også spørsmålstegn ved at håndbokmalen er detaljert når det gjelder å vurdere og å klassifisere enkeltkonsekvenser. Men når en skal se på flere konsekvenser samlet og trekke en konklusjon ut ifra det, er malen mer generell, hevder de.

– Utbygger påpeker villig at konsekvensene er så, så små eller så, så store på enkeltområder, men er svært tilbakeholdne med å begrunne dette nærmere i sammenheng med alle de andre utredete konsekvensene, forklarer Aasgård.

– Vi vet at kommunen trenger midler til å opprettholde tjenestetilbudene. Men, som vi har sagt tidligere, frykter vi at ulempene med en kraftutbygging er mye større enn fordelene. Når utbyggingen er gjort kan den ikke reverseres, sier Sigrun Taugbøl Aasen.

Artikkeltags