Tyske Steffi lærte bunadssøm av nederlandske Sjaan

NESTEN FERDIGE: Alle har sydd noe til Nord-Østerdal damebunad. Ved enden av bordet sitter Steffi Buron som har sydd liv og stakk. Mariann Hagen, t.v., som har sydd stakk, liv, forkle og veske. Rigmor Tollan har sydd Kvebergskjorte og forkle. Magni Graven med stakk, liv, forkle og veske. Stående er lærer Sjaan Strømseng. Til høyre for Steffi sitter Magna Moen Reiten som har sydd forkle, stakk og liv. Tone Lund-Vang med stakk, liv og forkle.

NESTEN FERDIGE: Alle har sydd noe til Nord-Østerdal damebunad. Ved enden av bordet sitter Steffi Buron som har sydd liv og stakk. Mariann Hagen, t.v., som har sydd stakk, liv, forkle og veske. Rigmor Tollan har sydd Kvebergskjorte og forkle. Magni Graven med stakk, liv, forkle og veske. Stående er lærer Sjaan Strømseng. Til høyre for Steffi sitter Magna Moen Reiten som har sydd forkle, stakk og liv. Tone Lund-Vang med stakk, liv og forkle. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Hun har aldri sydd før. Ikke et eneste sting. Men med et brennende ønske om å bære norsk bunad 17. mai, kastet tyske Steffi Buron seg på et bunadskurs på Tynset i høst for at drømmen skulle gå i oppfyllelse.

DEL

Etter åtte kurskvelder, og masse sying hjemme, er hun nå innehaver av en selvsydd, lekker Nord-Østerdalsbunad.

Læreren har vært nederlandske Sjaan Strømseng fra Fåset i Tynset. Hun er «skyld» i at veldig mange nordøsterdøler kan pryde seg med selvsydde bunader 17. mai og ved andre festanledninger.

Brukes 17. mai

Steffi flyttet med familien til Nord-Østerdal og Tolga sommeren 2009.

– I 2010 opplevde jeg min første 17. mai. Alle hadde jo bunad. Jeg følte meg nesten utenfor jeg, ler Steffi.

Hun syntes bunadene var vakre, og bestemte seg for at en slik måtte hun ha nå når hun hadde flyttet til Norge.

– Jeg nevnte det for Rigmor, og hun sa jeg måtte melde meg på kurs, opplyser Steffi. Rigmor Tollan ble like godt med på kurslasset som moralsk støtte og hjelper for Steffi, hvis det skulle være nødvendig. Steffi hadde jo aldri sydd et sting!

Men Steffi lærte fort. Nå syr hun både spilsøm, attersting, stikning, faldesting, heksesting og knapphullsting så det suser. Dessuten har hun fingret snor av ulltråd til stakken. Hele bunaden er sydd for hånd. Kun sidesømmene i stakken er sydd med maskin.

– Åh, vi har jo lært noen saftige tyske gloser under læringsprosessen hennes, humrer Rigmor som syr Kverbergskjorte til Steffi.

Rigmor er opprinnelig fra Grimstad og er selv innehaver av en Sørlandsbunad, men har aldri sydd noe til bunad tidligere.

De andre skratter godlynt med. Her går praten livlig. Latteren sitter løst. Kulturbærerne trives sammen!

Tilbehør

Steffi har ikke alt tilbehøret ennå. Et sjal skal hun i hvert fall unne seg til 17. mai.

– Bruk gjerne strømper med samme farge som vesten, sier Sjaan.

– Sorte kan også brukes sier hun.

Lærermesteren synes det er synd at ingen syr lue til bunaden.

– Lue? Det bruker vi når vi går på ski det, sier Magna Moen Reiten kontant.

Latterbrøl!

Magna har slitt ut en Marie Aaen-bunad etter bestemoren sin. Nå er det Nord-Østerdal-bunad som gjelder.

Steffi betrakter bunadslivet i vakkert fuglestoff. Nå er hun snart ferdig. I år skal hun bære bunad på Tolga 17. mai.

– Når jeg om cirka fire år har fått norsk statsborgerskap. Da skal jeg sy ny stakk i ullbrokade, smiler hun. Hennes første stakk er i ull toskaft.

Artikkeltags