Samlet bønder for satsing på biøkonomi

DELTE ERFARINGER: Dette panelet delte sine erfaringer med 150 bønder fra hele Fjellregionen. Fra venstre Yngve Rekdal i Norsk institutt for bioøkonomi, Per Helge Haugdal i Norsk Landbruksrådgivning, Vidar Westum i Norsk landbruksrådgivning, Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Mikael Angeloff ved Norsk institutt for bioøkonomi, jurist John Haakon Stensli, Guri Tveito ved landbruks- og matdepartementet,  fylkesråd Thomas Breen og Jorunn Stubsjen hos Fylkesmannen i Hedmark.

DELTE ERFARINGER: Dette panelet delte sine erfaringer med 150 bønder fra hele Fjellregionen. Fra venstre Yngve Rekdal i Norsk institutt for bioøkonomi, Per Helge Haugdal i Norsk Landbruksrådgivning, Vidar Westum i Norsk landbruksrådgivning, Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Mikael Angeloff ved Norsk institutt for bioøkonomi, jurist John Haakon Stensli, Guri Tveito ved landbruks- og matdepartementet, fylkesråd Thomas Breen og Jorunn Stubsjen hos Fylkesmannen i Hedmark. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Om lag 150 bønder fra fjellregionen fikk høre om store planer rundt bioøkonomi, der produksjon av maggot til dyrefôr var ett av innspillene.

DEL

For det store landbruksseminaret for Fjellregionen torsdag ble innledet med de nasjonale strategiene for bioøkonomisatsingen, men også med de store mulighetene som finnes lokalt i Hedmark. Om lag 150 bønder hadde funnet veiene til det årlige grovfôrseminaret i Tynset kulturhus, som ble arrangert for åttende gang.

Rådgiver Guri Tveito i Landbruks- og matdepartementet var tydelig på at det er befolkningens grunnleggende behov for mat som kommer først når det gjelder prinsippene det jobbes etter, mens det at ressursene skal gjenbrukes mest mulig effektivt kommer på en andreplass.

– Vi ønsker en sirkulær økonomi, der vi får mest mulig ut av naturressursene, sier Tveito.

Fôr av tre og tang

Hun påpeker at dette krever et bredt samarbeid på tvers av sektorer, næringer og fag, samt at det finnes markeder for biobaserte produkter. Det trengs også en effektiv utnyttelse av fornybare biologiske ressurser, samt en bærekraftig produksjon.

– Foods of Norway jobber med å lage fôr til fisk og husdyr fra tre og tang. Dermed slipper vi å importere soya fra Brasil, noe som gir en styrket matvaresikkerhet, påpeker Tveito. I juni 2018 skal det også åpnes en fabrikk som utnytter slakteavfall fra kylling og kalkun til høyverdi proteinpulver.

– Det vi trenger er å få næringslivet på banen, samt mer biomasse og mer samarbeid, samt bedre utnyttelse og produktutvikling, sier Tveito, som også skrøt av Hedmarks bioøkonomistrategi.

For Innlandet er godt i gang med sin bioøkonomisatsing, der Hedmark helt tydelig leder an.

– Vi har en visjon om at vi skal være et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge, sier fylkesråd Thomas Breen.

Han var tydelig på at Hedmark har lagt fram en handlingsorientert strategi, som tydelig viser at den lokale industrien er knyttet til bioøkonomien.

Ansetter i Nord-Østerdal

Breen fortalte også om den store satsingen som gjøres i Nord-Østerdal, der det i disse dager ansettes to i Hedmark Kunnskapspark og én gjennom Innovasjon Norge.

– 15 millioner kroner av fylkeskommunens penger til Innovasjon Norge i år vil være låst til gründerskap i bioøkonomi, sier Breen, som kunne fortelle at over 100 ideer allerede ligger klar i den nye Biosmia som ble åpnet tidligere denne uken.

Jorunn Stubsjøen repliserte med at bøndene i Nord-Østerdal snart kan fôre kyrne med tørket maggot, og utfordret bøndene til å tenke nytt og utradisjonelt.

Breen frustrerte litt over mye støy fra Oppland, ettersom Hedmark er tidligere ute i satsingen på bioøkonomi.

–Jeg håper vi ikke får Innlandskampen i denne saken, men det skal ikke levnes noen tvil om at Hedmark skal lede an i det grønne skiftet, slår Breen fast.

Artikkeltags