På kvelden 22. juli 2011 snakket styreleder og administrerende direktør i Forsvarets forskningsinstitutt sammen på telefon. De var skjønt enige om at det som ville komme fram i kjølvannet av de grusomme terrorhandlingene ville bli ille.
Begge visste at beredskapen, rutinene og evnen til å handle i krise var kritikkverdige. Begge forsto at de ansvarlige ville havne i en dyp tillitskrise.
– Våre verste antakelser stemte. Rapporten fra 22. juli-kommisjonen, i sin generelle form, var som forventet, detaljene var langt verre. Noen av dem nesten ikke til å tro, sier Johan C. Løken.
LES OGSÅ: Storberget: – Vi gjorde ikke nok
Ansvaret er plassert
For første gang tar en sentral person bladet fra munnen og forteller om Forsvarets Forskningsinstitutts (FFI) topp hemmelige virksomhet. Nemlig testing av Norges samlede beredskap og rutiner for krisehåndtering. Det utarbeides jevnlige krise- og systemanalyser. Elverumsingen Johan C. Løken har sittet som styreleder i FFI de siste åtte årene. Den 68 år gamle tidligere landbruksministeren gikk av som styreleder i mai i år. Inngående kunnskap om risiko- og systemanalyse fikk han som forsker i FFI i 1970.
Både Løken og instituttets administrerende direktør Paul Narum, var fullt klar over at FFI gjentatte ganger hadde utarbeidet krisescenarier, sjekket ut evnen til å takle dem gjennom øvelser samt gitt klare tilbakemeldinger til de ansvarlige. Løken sier at kommisjonen helt åpenbart har hatt tilgang til dette materialet.
– Det er tydelige spor i mange av konklusjonene som er knusende i sin dom av de ansvarlige, men uten kildehenvisninger. Rapporten er helt entydig og massiv; det er syndet mot helt grunnleggende og essensielle prinsipper og vedtatte bestemmelser. Ansvaret er plassert på toppen. Dette handler ikke om en politidirektør eller departementsråd. Ansvaret er tydelig plassert på statsråd- og statsministernivå, sier en glassklar Johan C. Løken. Han er også klar på at situasjonen egentlig er langt verre en det bildet som er skapt i etterkant av framleggelsen av rapporten.
Lærte ikke
Den tidligere FFI-sjefen fra Heradsbygd i Elverum mener særlig ledelsen i Justisdepartementet har sviktet i håndteringen av terroranslagene. Både under selve hendelsene 22. juli, i tiden før og i tiden etter. Både den administrative og den politiske toppledelsen blir avkledd i rapporten. Helt unødvendig på bakgrunn av reelle hendelser, tiltak, instrukser, øvelser og tester.
– Justissektoren har i liten grad tatt inn over seg feil på systemer, feil fokus, de for dårlige rutinene og den manglende kompetanse i beredskapsspørsmål som er blitt avslørt, påpekt og forsøkt forbedret gang på gang, sier Johan C. Løken.
Han nevner eksempler som norske myndigheters måte å takle skogbrannene på i Elverum i 1976 og Froland i 2008, storflommen i 1995, nyttårsstormen 1990/1991 og ikke minst det han kaller den svært kritikkverdige håndteringen av tsunamien i 2004. Alle disse krisene fulgte Løken på nært hold.
– I etterkant ble det satt ned utvalg og kommisjoner som gjennomgikk myndighetenes håndtering. Sigbjørn Johnsen ledet for eksempel arbeidet med å gjennomgå håndteringen Froland-brannen. Den avslørte vesentlige mangler, særlig i samarbeidet mellom politi og forsvaret. 22. juli-kommisjonens rapport viser at lite av tidligere kritikk har sunket inn. Ikke engang vedtatte rutiner og anbefalinger ble gjennomført, sier Johan C. Løken.
Sviktet i lederrollen
Som et eksempel på det den tidligere FFI-styrelederen betegner som helt oppsiktsvekkende er rapportens beskrivelse av organiseringen etter terroranslaget mot Regjeringsblokka. Det er krisestøtteenheten, Justis- og beredskapsdepartementet (KSE) som har utarbeidet kriseplanverket som skulle benyttes.
Justisdepartementet ble utpekt som såkalt lederdepartement. Ved siden av å ha ansvaret for beredskap og krisehåndtering i egen sektor, har det utpekte lederdepartementet et generelt samordningsansvar på tvers av sektorene hva angår samfunnssikkerhet og beredskap i sivil sektor. Videre er det lederdepartementets ansvar blant annet å utarbeide overordnede situasjonsrapporter, ivareta koordinering med andre departementer, etater, samt sørge for at det blir gitt koordinert informasjon til mediene og befolkningen.
Rapporten er knusende i sin dom av Justisdepartementets måte å løse lederrollen på. Særlig er kritikken nådeløs i forhold til hvordan man var i stand til å påse at nødvendige tiltak ble iverksatt og hvordan man best kunne ta i bruk de ressursene man hadde tilgjengelig. Justisdepartementet hadde i tillegg ingen plan for sin påseer-rolle.
Dette kommer til uttrykk ved at både Knut Storberget og daværende departementsråd Morten Ruud var overrasket da de ble kjent med det faktum at politiet, verken i Oslo eller i landet for øvrig, iverksatte sitt terrorplanverk.
Samordnet ikke
Kommisjonen mener videre det er problematisk at toppene i Justisdepartementet ikke vurderte å påse at det mer overordnede Sivilt beredskapssystem ble aktivert. Dette er et verktøy for å kunne ta i bruk militære ressurser for å støtte og forsterke det sivile samfunnets evne til krisehåndtering. Kommisjonen slår fast at mye kunne endt annerledes dersom de ansvarlige innen justis- og politisektoren hadde handlet annerledes.
– Motviljen mot å be Forsvaret om hjelp, har svekket vår samlede beredskap. En rekke utredninger og granskingsrapporter samt tester og analyser har vist at samarbeidet fungerer for dårlig. Det er utarbeidet rutiner og anbefalinger er kommet på hvordan vi skal sikres mot denne ukulturen. Det samme skjedde 22. juli, sier Johan C. Løken.
FAKSMILE ØSTLENDINGEN 23. AUGUST 2012
De ansvarlige visste
Løken forteller at mange av de ansvarlige var fullt klar over den manglende evnen til samarbeid mellom politiet og forsvaret. En av de med størst innsikt i problemene var daværende forsvarsminister Grete Faremo. Hun hadde tidligere vært justisminister og var i en årrekke nestleder i FFI-styret, under Johan C. Løken.
– Faremo visste bedre enn de fleste hvor sårbart denne organiseringen var. Og hun fryktet tydeligvis at dette kunne bli en problemstilling også denne gangen. Rapporten forteller nemlig om en SMS hun mente var på sin plass å sende til politidirektør Mæland en time etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet. «Husk at Forsvaret har mye å dra på», sto det. Hun ringte også justisministeren med samme budskap. Disse påminnelsene var på sin plass og ble ikke hensyntatt. Men de burde selvsagt vært helt unødvendig da landet er i krise, sier Johan C. Løken.
Manglet ledelse
I henhold til daværende Justis- og politidepartements kriseplan, skulle departementet i alvorlige krisesituasjoner etablere formell kriseledelse og sette stab.
Oppsiktsvekkende nok fant 22. juli-granskerne ut at dette ikke ble gjort. Kommisjonen framstiller det som enda mer problematisk enn hva møtene i Regjeringens Kriseråd ble brukt til. Ifølge Forsvarsdepartementets representant hadde man der fokus på feil ting og at tiden gikk med til å diskutere administrative utfordringer og regjeringsapparatets egen situasjon, snarere enn håndteringen av selve krisen som stadig økte i omfang.
Mange har i ettertid kritisert mangelen på kriseledelse og stab i Justis- og politidepartementet. Daværende justisminister, Knut Storberget, har forklart at han på sin side var overbevist om at hans eget departement hadde satt stab.
Kommisjonen har «vanskeligheter for å se det fornuftige i at lederdepartementet setter til side departementets eget kriseplanverk i en krise av så åpenbar alvorlig karakter», står det i rapporten.
Satt med en skandale
Kommisjonen slår fast at «evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten».
Løken mener dette forteller det meste. Han har ingen tro på at hverken Knut Storberget, som tidligere øverste leder for justis- og politisektoren, eller landets øverste politiske leder, Jens Stoltenberg, kan ha noe form for politisk framtid etter rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Løken setter spørsmålstegn ved om Stortinget er blitt ført bak lyset, og han spør om det kan bli snakk om å stille de ansvarlige for riksrett. Den nye riksrettsordningen fra 2007 er mer aktuell enn den gamle ordningen som ikke har vært i bruk på 80 år.
– Hovedspørsmålet blir da om de ansvarlige har utført sine konstitusjonelle plikter. Stadig flere stiller for eksempel spørsmål om informasjonsplikten i forhold til Stortinget er ivaretatt. Har formidlingen i forholdt til beredskapstilstanden vært tilstrekkelig eller har svakheter bevisst blitt dekket over. Rapporten mer enn antyder grove mangler, sier Løken.
Han er overbevist om at Jens Stoltenberg allerede 22. juli hadde en klar oppfatning av at mye ikke fungerte og at regjeringen gjennom det satt med en ren skandale i fanget.
Til kontroll- og konstitusjonskomiteen
Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for å sende statsministerens redegjørelse om 22. juli-kommisjonens rapport til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
– Det er kontroll- og konstitusjonskomiteens ansvar å følge opp saker som omfatter viktige ansvarsområder i det norske samfunnet, sier 1. nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Per Olaf Lundteigen (Sp).
Statsminister Jens Stoltenberg møter tirsdag 28. august i Stortinget for å redegjøre for det videre arbeidet med 22. juli-kommisjonens rapport.
– Dette er en svært viktig og alvorlig sak, som må behandles med det største parlamentariske ansvar, sier Per Olaf Lundteigen.