Linda Bakke (40) var ikke akkurat A4 fra start, heller, sier hun sjøl, om oppveksten i Løten.
Det å være såpass alternativt skrudd sammen, som en av fylkets i dag helt klart mest profilerte kunstnere helt åpenbart var, og er, det har ikke alltid vært like enkelt.
– I oppveksten ante jeg ikke at jeg kunne bli kunstner. Jeg var en einstøing, sier Linda, som underbygget akkurat det imaget en lang periode også i Øvre Vang, sammen med kattene sine.
I ni år nå har hun bodd i Stange Vestbygd, hun har fått tre gutter, og en samboer, i omvendt rekkefølge, og et mangeårig forsøk for å teste ut livet under fattigdomsgrensen, håper hun er avsluttet nå, selv om total restaurering av politibilen i vugge utenfor huset hennes, og restene av Bygdedyret der ute på jordet, nok vil kreve monetære uttellinger ut over hva det foreløpig finnes budsjettmessig dekning for.
Verdens største elg, som neste år skal plasseres på rasteplassen ved Riksveg 3 ved Bjøroa i Stor-Elvdal, den er Linda Bakkes. Nylig har hun vært i Kina og fulgt opp arbeidet med å bygge mesterverket.
– Elgen blir 10 meter høy og 12 meter bred, i speilblankt stål. Elgen kommer i sju deler, i container, som vil bruke to måneder på ferden fra Kina til Norge, på to forskjellige skip. Fire kinesere blir med over, og sørger for at elgen blir montert uten skjøter, forteller Linda.
– Hva slags elg er det du vil vise fram?
– Jeg skal vise fram et prakteksemplar av en elgokse, med det flotteste geviret, det stolteste hodet og den kraftigste kroppen du kan tenke deg.
– Det er mye fagkunnskap som vil passere og granske elgen din på Riksveg 3?
– Det er akkurat det! Her må det stå en elg som folk nikker anerkjennende til, ja, sier Linda og smiler.
Utdannet ved Oslo Tegne og Maleskole og fire år ved Vestlandets kunstakademi i Bergen, hun har vært steinhoggerassistent for Bård Breivik og i dag meget bredt utøvende kunstner med skulptur, tegning, maling og fotografi.
De fargerike elggevirene langs Riksveg 3 er hennes og Inge Iversens verk. Ellers har nå Linda Bakke flere store prosjekter på gang.
Gamle Løren skole på Økern i Oslo skal ha en 12 meter høy bønnespire, også den i stål og produsert i Kina, og Hallingdal Feriepark i Ål vil ha en 37 meter lang veg, med bil og campingvogn, på veg til himmels.
Når det gjelder det siste prosjektet er startskuddet ennå ikke gått, men Linda har stor tro på at det blir realisert.
– Når kunstverket er designet, er det ikke jeg sjøl som skal stå ute i kulda og lage det rent fysisk. Der har det vært en fin utvikling. Jeg har stått mye ute og frosset, jeg, sier Linda og smiler.
Eksperimentell og kontroversiell, uredd i de fleste sammenhenger og på banen for kunsten når det er nødvendig. Da Stortorget i Hamar skulle rustes opp, med kunst og utsmykning som Hamars befolkning nærmest skulle bringe fram ved flertallsbeslutninger, gikk Linda Bakke høyt opp på banen.
Hun sa, at kunst og demokrati er uforenlig.
– Interessant kunst vekker debatt og utfordrer fellesskapet. Et kunstprosjekt som må ha flertall i det fellesskapet som utfordres, kan komme til å slite tungt for å bli spennende og utfordrende kunst, sier Linda.
Bygdedyret var Linda Bakkes bidrag til Østlandsutstillingen i 2011, og kreaturet i utrangert stål og jern sto utstilt på Fougner Lundhs plass i Hamar. Linda Bakke har et forhold til Bygdedyret, i flere lag og dimensjoner, men med utsikt over det hun kaller «verdens vakreste landskap», i Stange Vestbygd, med restene av Bygdedyret nedgrodd bak huset, er mye blitt mer harmonisk.
Stjerna mellom Prøysenstua og Prøysenhuset i Ringsaker, den er Lindas, og kom på plass 25. juni, men tennes ikke før 23. november, den dagen Alf Prøysen døde.
Under sitt eget bilde av en UFO, sier Linda, at du blir det du tenker.
– Tror du på UFO og aliens?
– Jeg ikke bare tror, jeg vet.
– Er det håp for jorda og menneskene?
– Ja, nå så, sier Linda. Her er det nok helt åpenbart en historie til.
Det å være såpass alternativt skrudd sammen, som en av fylkets i dag helt klart mest profilerte kunstnere helt åpenbart var, og er, det har ikke alltid vært like enkelt.
– I oppveksten ante jeg ikke at jeg kunne bli kunstner. Jeg var en einstøing, sier Linda, som underbygget akkurat det imaget en lang periode også i Øvre Vang, sammen med kattene sine.
I ni år nå har hun bodd i Stange Vestbygd, hun har fått tre gutter, og en samboer, i omvendt rekkefølge, og et mangeårig forsøk for å teste ut livet under fattigdomsgrensen, håper hun er avsluttet nå, selv om total restaurering av politibilen i vugge utenfor huset hennes, og restene av Bygdedyret der ute på jordet, nok vil kreve monetære uttellinger ut over hva det foreløpig finnes budsjettmessig dekning for.
Verdens største elg, som neste år skal plasseres på rasteplassen ved Riksveg 3 ved Bjøroa i Stor-Elvdal, den er Linda Bakkes. Nylig har hun vært i Kina og fulgt opp arbeidet med å bygge mesterverket.
– Elgen blir 10 meter høy og 12 meter bred, i speilblankt stål. Elgen kommer i sju deler, i container, som vil bruke to måneder på ferden fra Kina til Norge, på to forskjellige skip. Fire kinesere blir med over, og sørger for at elgen blir montert uten skjøter, forteller Linda.
– Hva slags elg er det du vil vise fram?
– Jeg skal vise fram et prakteksemplar av en elgokse, med det flotteste geviret, det stolteste hodet og den kraftigste kroppen du kan tenke deg.
– Det er mye fagkunnskap som vil passere og granske elgen din på Riksveg 3?
– Det er akkurat det! Her må det stå en elg som folk nikker anerkjennende til, ja, sier Linda og smiler.
Utdannet ved Oslo Tegne og Maleskole og fire år ved Vestlandets kunstakademi i Bergen, hun har vært steinhoggerassistent for Bård Breivik og i dag meget bredt utøvende kunstner med skulptur, tegning, maling og fotografi.
De fargerike elggevirene langs Riksveg 3 er hennes og Inge Iversens verk. Ellers har nå Linda Bakke flere store prosjekter på gang.
Gamle Løren skole på Økern i Oslo skal ha en 12 meter høy bønnespire, også den i stål og produsert i Kina, og Hallingdal Feriepark i Ål vil ha en 37 meter lang veg, med bil og campingvogn, på veg til himmels.
Når det gjelder det siste prosjektet er startskuddet ennå ikke gått, men Linda har stor tro på at det blir realisert.
– Når kunstverket er designet, er det ikke jeg sjøl som skal stå ute i kulda og lage det rent fysisk. Der har det vært en fin utvikling. Jeg har stått mye ute og frosset, jeg, sier Linda og smiler.
Eksperimentell og kontroversiell, uredd i de fleste sammenhenger og på banen for kunsten når det er nødvendig. Da Stortorget i Hamar skulle rustes opp, med kunst og utsmykning som Hamars befolkning nærmest skulle bringe fram ved flertallsbeslutninger, gikk Linda Bakke høyt opp på banen.
Hun sa, at kunst og demokrati er uforenlig.
– Interessant kunst vekker debatt og utfordrer fellesskapet. Et kunstprosjekt som må ha flertall i det fellesskapet som utfordres, kan komme til å slite tungt for å bli spennende og utfordrende kunst, sier Linda.
Bygdedyret var Linda Bakkes bidrag til Østlandsutstillingen i 2011, og kreaturet i utrangert stål og jern sto utstilt på Fougner Lundhs plass i Hamar. Linda Bakke har et forhold til Bygdedyret, i flere lag og dimensjoner, men med utsikt over det hun kaller «verdens vakreste landskap», i Stange Vestbygd, med restene av Bygdedyret nedgrodd bak huset, er mye blitt mer harmonisk.
Stjerna mellom Prøysenstua og Prøysenhuset i Ringsaker, den er Lindas, og kom på plass 25. juni, men tennes ikke før 23. november, den dagen Alf Prøysen døde.
Under sitt eget bilde av en UFO, sier Linda, at du blir det du tenker.
– Tror du på UFO og aliens?
– Jeg ikke bare tror, jeg vet.
– Er det håp for jorda og menneskene?
– Ja, nå så, sier Linda. Her er det nok helt åpenbart en historie til.