– Fra vondt til verre

 Sauebøndene Kåre Kleiva og Eli Dørum fra Elverum mener dommen i Høyesterett gjør det enda vanskeligere å være sauebonde i ulvesonen. – Dette må få politiske konsekvenser, sier de.

Sauebøndene Kåre Kleiva og Eli Dørum fra Elverum mener dommen i Høyesterett gjør det enda vanskeligere å være sauebonde i ulvesonen. – Dette må få politiske konsekvenser, sier de. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

– Situasjonen for sauebønder med utmarksbeite i ulvesonen har gått fra vondt til verre etter dommen i Høyesterett, fastslår sauebonde Kåre Kleiva fra Elverum.

DEL

I forrige uke forkastet Høyesterett anken fra sauebøndene Eli Dørum og Kåre Kleiva i Elverum. Nå har paret sammen med sin advokat gått gjennom premissene i dommen.

Fikk ikke erstatning

Bakgrunnen for saken er at paret i 2007 mistet 98 sauer, som alle ble tatt av rovdyr. De søkte om erstatning, noe som ble avslått av staten ved Fylkesmannen i Hedmark/Direktoratet for naturforvaltning.

Dørum og Kleiva gikk til tingretten, der de fikk tilkjent erstatning.
Staten anket dommen i tingretten, og både i lagmannsretten og i Høyesterett har Dørum/Kleiva tapt.

Høyesterett mener at paret ved å slippe buskapen på utmarksbeite i ulvesonen ikke handlet aktsomt, siden de på forhånd hadde fått tilbud fra fylkesmannen om forebyggende tiltak i form av tilskudd til beiting på inngjerdet areal, alternativt flytting av dyrene til utmarksbeite i Nord-Østerdal.

Dørum/Kleiva avslo dette og slapp dyrene på utmarksbeite med utvidet gjeting i Letjerndalen.

98 av 314 dyr gikk tapt.
– Skulle vi vært berettiget til erstatning, måtte vi ha avstått fra bruk av eget utmarksbeite i uoverskuelig framtid uten garanti for dekning av ekstra kostnad og beiteareal, påpeker Kleiva.

Svært skuffet

Kleiva er så skuffet over utfallet i Høyesterett at han nærmest beklager overfor næringen at erstatningssaken ble tatt opp rettslig.

– Situasjonen for sauebøndene er verre nå enn før. Dommen som foreligger er en farlig dom, og den kan ramme erstatningsretten for alle som sier nei til tiltak som Fylkesmannen foreslår, uttaler Kleiva, som sammen med kona stort sett har livnært seg på egenkapital og hogst av egen skog etter 2007.

I dommen fra Høyesterett står det at de i dag driver eggproduksjon, men det avviser Kleiva.

– Her blir det ingen eggproduksjon før tidligst nyttår i 2014, opplyser han. Kleiva/Dørum har nå kun 30 sauer, som beiter innenfor rovdyrsikre gjerder.

– Det er ikke mye å leve av, sier Kleiva. Han opplyser at han ikke har vurdert om han skal ta saken videre til internasjonal domstol. Han er imidlertid klar på at dommen må få politiske følger, slik at sauebøndene blir sikret full erstatningsrett for rovdyrtap.

Gjør det vanskeligere

Parets advokat, Ulf Larsen i Advokatfirmaet Lund & Co DA er også skuffet over dommen og premissene i den.

– Høyesteretts konklusjon gjør det enda vanskeligere å drive dyrehold innenfor ulvesonen. Dørum og Kleiva har hatt alle bondeorganisasjonene som partshjelpere, og jeg vil nå oppfordre organisasjonene til å bidra til å løse denne problemstillingen politisk. Dommen avdekker at det er nødvendig med klarere forskrifter og klarere retningslinjer både når det gjelder forebyggende tiltak og avklaring av hva som er statens ansvar og dyreeiers ansvar, uttaler Larsen, som ikke ser at det lar seg gjøre å gå videre juridisk med erstatningssaken nå.

Artikkeltags