Brannvesenet jobbet tirsdag ettermiddag med etterslukking og med å begrense brannene i Flatanger.
Han vil imidlertid ikke si at brannvesenet har kontroll.
– Det brenner ganske bra i ulendt terreng der brannmannskapene ikke kommer til. Der vi kan komme til fra vei får vi til å gjøre en god innsats, sa brannsjef i Flatanger Håvard Bye til NTB tirsdag kveld.
Skadeomfanget på bygningsmassen i Flatanger er svært omfattende, og store deler av det 15 kvadratkilometer store området er utbrent, ifølge en pressemelding fra kommunen.
– Dette er helt unormalt. For å si det rett ut. Jeg har aldri vært borti noe liknende i mine 30 år i brannvesenet, sier brannsjef Nils-Erik Haagenrud i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen.
Lite nedbør
Han forklarer at det er lite nedbør i området det brenner som gjør en slik lyngbrann mulig midt på vinteren.
– Dødgresset som ligger på bakken nå er knusktørt. Det brenner som krutt. Det tørker ut selv om det er kaldt. Vinden i området hjelper det døde gresset til å fyke rundt i en helt vanvittig hastighet. Det at brannen sprer seg med 500 meter om gangen er den store utfordringen, sier Haagenrud.
Liten storm
Da Østlendingen snakket med Nils-Erik Haagenrud tirsdag kveld var vindforholdene slik at det var umulig for brannvesenet i Flatanger å bruke helikopter til å slukke.
– Det blåser liten storm. Det gjør at de ikke får slukket fra luften. Et annet stort problem er å få tak i vann. Det faktum at vann og tjern i området er islagte, gjør det vanskelig å få tak i vann. Selv om det er åpen sjø i nærheten, hadde vannet i innsjøene vært lettere tilgjengelig. Nettopp tilgangen på vann i området skaper kjempestore utfordringer, sier Haagenrud.
Han har derfor gitt brannmannskapene i området råd om å avgrense brannen og la den brenne ut av seg selv ut i fjæra.
– Det rådet følger de. Selv om brannen brenner ut av seg selv, vil det pågå etterslokking i området opp mot en uke etterpå. Hvis det blåser opp igjen, skal det ingenting til for at brannen blusser opp igjen, sier han.
Fordeler
Haagenrud legger til at en slik brann sommerstid ville ha vært enda verre.
– Det viktigste er nok at det ikke brenner så langt ned i grunnen på grunn telen. Man «slipper litt billig unna» fordi brannen ikke går så langt ned i bakken, forklarer Haagenrud.
Han understreker at det ikke er produktiv skog som er rammet av brannen.
– Hovedfokuset til brannmannskapene i Flatanger nå, er å redde verdier, altså hus, fra å gå tapt i brannen, sier brannsjef Haagenrud.
Ingen fare i Hedmark
Han utelukker ikke at en slik lyngbrann kan oppstå også i Hedmark. Bare ikke akkurat nå.
– Vi har hatt perioder uten mye snø her også, men med de snømengdene vi har akkurat nå oppstår ikke slike branner. Det er rett og slett unormalt at det brenner om vinteren. Først sent i mars og tidlig i april er det vanlig at slike branner oppstår. Jeg var i Trondheim nylig. Der var det ikke et snøkorn på bakken. Men i Hedmark er vi trygge, sier Haagenrud.
– Vil blusse opp igjen
Selv om brannen var noenlunde under kontroll tidlig tirsdag kveld, tror lensmannen Nils Roger Duna i Flatanger det er sannsynlig at den vil blusse opp igjen.
– Det er avhengig av vinden. Erfaringsmessig vil det blusse opp igjen.
En branngate er opprettet tvers over halvøya som er rammet. Brannmannskapene driver nå både med slokking, etterslokking og vakthold.
– Hvor mange bygninger som er rammet, og hvor mange av disse som er boliger, vil tidligst bli klart onsdag, sier Duna.
Før det får heller ingen dra inn for å sjekke hvordan det står til med deres hus.
– Først må det være sikkert å dra dit. Når det er forsvarlig, og det skjer under kontrollerte former, skal vi selvsagt ikke hindre noen, sier Flatanger-lensmannen.