Gå til sidens hovedinnhold

«Midt i all faenskapen er det et menneske. Hvor eller når vi finner det, er ikke godt å si»

Artikkelen er over 10 år gammel

Cato Kristiansen er som fengselsprest på Ila det eneste «hverdagsmennesket» terrorsiktede Anders Behring Breivik får snakke med så lenge han sitter i full isolasjon. Den tidligere Våler-presten mener den siktede ikke vil få noen status i fengselet.

Anders Behring Breivik ble tirsdag kveld fraktet til Ila fengsel. Der skal han sitte i total isolasjon de neste fire ukene. Ønsker han det, har han krav på å få møte fengselsprest Cato Kristiansen. Den tidligere Våler-presten har foreløpig ikke snakket med 32-åringen.

– Han har akkurat kommet til oss, og jeg vet ikke om han kommer til å gjøre nytte av mine tjenester. Jeg vil være avventende foreløpig, så får vi se når det har gått litt tid, sier Kristiansen.

Del på Facebook

Se også våre temasider «Terrorangrepet mot Norge»Her laget han bomben

Varslet pårørende

Allerede fredag ettermiddag, rett etter eksplosjonen, var han på jobb ved politihuset, knyttet til kriminalvakta.

– Det var veldig krevende. Jeg ble som alle andre berørt, og sterkt rystet over at noen kan gjennomføre en slik handling. Jeg gråt mine modige tårer, sier Kristiansen, som i løpet av kvelden måtte ut og gi pårørende det triste budskapet.

– Det er tøft å komme hjem til mennesker og fortelle at deres kjære er døde. Selv om man har gjort det mange ganger før, blir det aldri noen vane, sier Kristiansen.

Se politiet sprenge på Terrorgården her

Tårer på Ila

På Ila fengsel sitter de kriminelle med lengst fengselsstraff. Kristiansen forteller om en spesiell stemning i fengselet etter det som har skjedd.

– Veldig mange har reagert kraftig og hatt tunge dager. Det har vært grått mange tårer blant hardbarkede kriminelle over det som har skjedd. Mange har hatt behov for å snakke. Ingen her inne er laget av stein, selv om det kan virke slik, sier Kristiansen, som søndag gjennomførte en minnemarkering i fengslet.

Ingen status

Over halvparten av de innsatte møtte opp, noe som er betydelig mer enn vanlig.

– Selv om de som sitter på Ila er gjemt bort, skal de ha en mulighet til å bearbeide det som har skjedd. Jeg sa litt, vi tente lys, og hadde litt musikk. Det var en verdighet over det hele som gjorde det til en meningsfylt stund. Jeg satte veldig pris på minnesamværet, sier Kristiansen.

Hva slags status vil Behring Breivik få i Ila fengsel?

– Statusen vil neppe bli særlig høy, hvis han får noen status i det hele tatt. Selv de mest hardbarkede kriminelle stiller seg helt uforstående til det som har skjedd. Vi har selvsagt noen som kan være enig i synspunkter rundt innvandring, men ingen har vært i nærheten av å støtte dette. Så gale er ikke mennesker her på Ila, sier «Cato Prest».

Håp for alle?

Kristiansen sa i et tidligere intervju med Østlendingen at «det er håp for alle, men for en del i min menighet haster det veldig». Hva tenker du om den uttalelsen når du ser handlingene som ble utført fredag?

– Jeg har mange ganger spurt meg selv om det er en grense for det jeg sa den gangen, og jeg må innrømme at det sitter langt inne å innrømme at det er håp i dette tilfelle. Vi har likevel et ansvar. Selv om vi neppe i kriminalomsorgens historie har blitt så utfordret, er det viktig å holde hodet kaldt. Midt i all faenskapen er det et menneske. Hvor eller når vi finner det er, ikke godt å si, men det finnes der inne. Det er viktig å gå på leting etter dette, men det stiller oss selvsagt overfor en kjempeutfordring.

Presten vandrer i grenseland mellom samfunnets krav om å straffe, og sin grunntanke om å srge for et verdig og meningsfylt liv for alle. Uansett.

– Det vi gjør er fundert på et kristent humanistisk menneskesyn. Det er ufravikelig, selv om det kan sitte langt inne. Behring Breivik blir jo nesten den personifiserte ondskap, men han er ingen djevel. Han har gjort djevelske handlinger. Jeg skal likevel være så ærlig å si at det å møte han ikke blir lett, sier Kristiansen.

– Hva tenker du som prest om det å komme tilbake til det normale?

– De aller nærmest vil trenge lang tid for å få dette gjennom systemet, og komme levende ut på den andre siden. Det som gjør meg optimistisk er hvordan de berørte ungdommene har stått fram. Deres historier, og det motet de har vist har imponert meg voldsomt. Det er nesten ikke til å tro at så unge mennesker er i stand til å være så reflektert. De tenner et håp som er sterkt.

Andre saker på Ostlendingen.no i øyeblikket:

Politiet: Rolig i Hedmark etter terrorhandlingene

Politiet legger seg flate for å ikke ha varslet naboer før sprenging på terrorgården