Nær slektning til tidligere lensmann i Åmot siktet i ulvesaken

Av og
Artikkelen er over 3 år gammel

Tidligere lensmann i Åmot, Per Ravnkleven er nær slektning til en av de siktede i den omfattende ulvesaken. – Økokrim har blottlagt en total mangel på kunnskap om jaktutøvelse og språk, hevder Ravnkleven.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Ravnkleven vil ikke ha noen synspunkter om den nære slektningen er skyldig eller ikke i den alvorlige siktelsen.

– Han er myndig og står på egne bein. Og voksen nok til å ta konsekvensen av egne handlinger. Vi har ikke diskutert saken med hverandre, sier den tidligere åmotlensmannen.

LES OGSÅ:


– Hadde jeg fortsatt vært lensmann, ville jeg følt meg inhabil til å ha meninger om etterforskningen og Økokrims metoder. Men som vanlig samfunnsborger med 42 års fartstid i politietaten og med god kunnskap til jaktmiljøer i vårt distrikt, har jeg ingen motforestillinger til å gi uttrykk for egne meninger, sier Per Ravnkleven.

Mafiaparagrafen

Som pensjonist har Ravnkleven fulgt ulvesaken nøye gjennom media.

SE VIDEO I ØVERSTE VINDU

– Mange reagerer på den store ressursbruken, men skal politiet samtidig gå til massearrestasjon av 12 personer er 70 polititjenestemenn ikke unaturlig mange. Flere må bistå på hver arrestasjon, flere må være med på hver ransaking -i tillegg skal de siktede fraktes til arresten. I sum kreves det et stort apparat.

Likevel er Ravnkleven overrasket over at politiet har fått medhold i bruk av den såkalte «mafiaparagrafen» med en strafferamme på minst ti års fengsel.

Spurv med kanoner

– Paragrafen ble i sin tid laget for å kunne telefonavlytte narkotikahandel og organisert kriminalitet, særlig forbundet med kriminelle MC-miljøer. Å bruke denne paragrafen på mulig faunakriminalitet, blir som å skyte spurv med kanoner.

– Men det er ulovlig å felle ulv og andre rovdyr på egen hånd?

– Selvfølgelig skal ulovlig og organisert jakt på rovdyr slås hardt ned på. Den tidligere viltloven åpnet også for fengselsstraffer, men det blir for drøyt å bruke mafiaparagrafen i denne saken. Økokrim og politiet gjør det kun for å få adgang til å telefonavlytte ulike jegermiljøer.

Ravnkleven minner om at Økokrim allerede har henlagt siktelsen mot en av jegerne. Delsiktelser mot to trysiljegere er også henlagt.

Skremmende mangel

– Ut fra det som har kommet fram i media og gjennom intervjuer med flere siktede, har Økokrim vist en skremmende mangel på jaktkunnskap og på kunnskap om slangord og uttrykk som brukes blant jegere.

– Hva tenker du på?

– En av jegerne måtte i avhørene selv forklare forskjellene på ulike jaktformer, og at han kun hadde vært med på lisensjakt og andre former for lovlig jakt. Dette burde vært sjekket ut på forhånd med noen raske telefoner. Bedre innsyn i jaktsjargong ville fått Økokrim til å forstå at vargtass slett ikke trenger å bety ulvevalp. En vargtass finner du også i hyllene på polet. Et lokalt øl som lages i vårt område heter «ulvehylet», sier Ravnkleven.

Erfaren lensmann

I 19 år – fram til 2009 – var han lensmann i Åmot; en kommune med sterke jakttradisjoner.

– To ganger ble kontoret mitt involvert i rovdyrsaker. Den ene gangen dirigerte Direktoratet for naturforvaltningen jakten på en bjørn. Det gikk fullstendig feil. Den andre gangen ble det iverksatt søk etter en skadeskutt bjørn uten at bjørnen ble funnet. Min erfaring med jaktmiljøet i Åmot og i Sør-Østerdal er at det er svært mange seriøse jegere, sier Ravnkleven.

– Økokrim mener å kunne føre bevis for at det er en link mellom minst to miljøer, ett i Elverum og ett i Trysil, som skal ha drevet organisert ulvejakt?

– Jeg er svært spent på utfallet av denne saken. Dersom omfanget av den ulovlige organiseringen hadde vært så stor som Økokrim mener, ville flere ha visst om det. Derfor frykter jeg at Økokrim kan ha bommet med sine aksjoner.

– Hvilket råd ville du gitt til Økokrim dersom du fortsatt hadde vært lensmann i Åmot?

– At Økokrim måtte hatt sikret seg full oversikt over alle jaktformer samt inngående kunnskaper om slanguttrykk blant jegere. Bedre innsikt ville kunne gitt færre siktelser.

– Er dette et forsvar for din nære slektning?

– Nei, han er nå voksen og må svare for seg selv. Men jeg er opptatt av å få til en effektiv rovdyrforvaltning som folk kan ha tillit til. Dagens forvaltning er altfor restriktiv med å gi raske fellingstillatelser. Frontene i ulvedebatten hardner til. Økokrims opptreden i ulvesaken er dessverre ikke med å roe gemyttene – heller tvert imot, sier Ravnkleven.

– Hva mener du med det?

– Jeg frykter at ulvesaken skal komme ut av kontroll og at ekstremistene på hver side skal havne i både muntlige og fysiske konfrontasjoner. Så viktig er ikke kampen om ulven og andre rovdyr, sier Per Ravnkleven.

Når sakene er avgjort, håper Ravnkleven at media belyser hele sakskomplekset, slik at alle parter, inklusiv Økokrim kan dra lærdom av det som har skjedd.

SE VIDEO MED PER RAVNKLEVEN HER:

Artikkeltags