Symbolet på bureiseren

Hans Løvmo og Helge Iversen demonstrer stubbebryteren. Her ser vi en typisk modell med tre hovedføtter, det vil si at den tredje
foten er dobbel for at trommelen med sveiva skal få plass og godt feste.

Hans Løvmo og Helge Iversen demonstrer stubbebryteren. Her ser vi en typisk modell med tre hovedføtter, det vil si at den tredje foten er dobbel for at trommelen med sveiva skal få plass og godt feste. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Stubbebryteren kan i år feire 100 år. Dette er symbolet på bureiserperioden i norsk landbruk, sier Hans Løvmo.

DEL

51-åringen fra Atndalen, som er
født i Furnes og som jobber og
bor i Alstadhaug kommune i
Nordland, mener tida er inne
for et bureisermuseum i Hedmark.

Ingen andre fylker i Sør-
Norge hadde flere bureiserbruk
enn Hedmark. 2.345 bruk ble
etablert i første halvdel av 1900-
tallet. Bare Nordland og Troms
hadde flere bureisere.

Østlendingen møtte Hans
Løvmo på hans småbruk i Atndalen,
ikke mange kilometer fra
Atna. Har kjøpt et lite bruk, Åsgård,
som ble etablert i 1937.


Det fungerer i dag som et feriested.
Hit reiser han med jevne
mellomrom for å stelle litt i
skogen og for å feriere i de
«djupe skoger». Nordland har
et helt annet og mer åpent
landskap.


– Til en ny og fri verden

 

Hans Løvmo har besøk av en
bekjent på Atna som heter
Helge Iversen. Hans far brøt
opp småbruket Grøtgarden i
1933.

– Vi kom fra Stai, og det var
som å komme til en ny og fri
verden da far og familien etablerte
seg på Atna som småbrukere.

Vi fikk tildelt et lite
område av kommunen. Jeg var
fem år, og husker dette veldig
godt.

Det kan ikke beskrives. Vi
følte at vi hadde det største
huset i Norge. Det var ei to
roms stue, sier Helge Iversen.

Han hadde tre søsken og foreldre.
De var altså seks personer
i den lille stua, men det var et
stort framskritt. De kom fra et
leid hus på Stai til et sjøleierbruk
på Atna.
 


Lånte stubbebryter
 

 
Sjøl ble han ikke småbruker.
Han var tømmerkjører i hele
sitt liv. Men han husker stubbebryteren
svært så godt.

– Jeg husker at vi lånte
en stubbebryter fra Atna og
Atndalen driftskredittlag.

Vi hadde ikke råd til å kjøpe en
sjøl, minnes Helge Iversen.

Hans Løvmo har jobbet mye
med stubbebryter, men ikke
rent fysisk. Han har laget en
større utredning om fenomenet
til årboka for Helgeland i år.

15–20 tonn

 
Som vi ser på bildet er stubbebryteren
en ganske så enkel
redskap, men den var genial i
sin tid. Den består av tre eller
fire bein, som er boltet sammen
i toppen.

Fra bolten i toppen er
det festet to taljer med et visst
antall hjul. Det går en vaier
mellom disse, og vaieren går
over til en trommel som er
montert på to av beina.

Der er det et stort hjul med sveiv som
går inn på et lite hjul. Denne utvekslinga
gir stor kraft for den
eller de som sveiver.
– Stubbebryteren er blitt stående
som symbolredskapet for
bureisingen. Den kom i bruk i
Norge rundt 1910.

Artikkeltags