– På tide at vi nazi-unga får slippe til

NAZI-UNGE: Ole Wilhelm Klüwer mener det er på tide å lytte til også andre verdenskrigs tapere og deres meninger.

NAZI-UNGE: Ole Wilhelm Klüwer mener det er på tide å lytte til også andre verdenskrigs tapere og deres meninger.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Ungdomskompisene Erling H. Samuelsen og Johan Wilhelm Klüwer sto på hver sin side under andre verdenskrig. Den ene tapte alt, den andre vant alt. Absolutt alt. For eksempel Nordstu Koppang Gård.

DEL

Den staselige gården ligger nå ute for salg.

Med sine mange flotte bygninger, jakthytter, jaktterreng og skog er prisantydningen 54,5 millioner kroner.

Det er snakk om over 35.000 dekar produktiv skog og et totalt areal på rundt 46.000 dekar. For hundre år siden møttes to kompiser i London.

Et møte som skulle få stor betydning for gården. Møtet mellom Johan Wilhelm Klüwer og Erling H. Samuelsen.

Hver sin veg

Klüwer kom fra en svært velstående handelsslekt i Bærum med røtter i Trøndelag og tok utdannelse innen rederivirksomhet. Tønsberggutten Samuelsen utdannet seg innen kullbransjen.

Ifølge dokumenter fra senere rettstvister, kom tanken om å starte skipsrederi sammen i løpet av jula 1913. Da besøkte guttene Klüwer senior, Lorentz Diederich Klüwer, i Tyskland. Han var av Norges mest velstående menn med blant annet betydelige eiendommer i Westfalen. Høsten 1915 så rederiet Klüwer & Co, med hovedkontor i Kristiania, dagens lys.

Etter åtte år, i 1923, trådte Klüwer senior ut av firmaet. De to kompisene fortsatte på egen hånd. Men ikke lenge.

Etter et knapt år sammen ble de enige om å oppløse kompaniskapet. Ifølge brev fra Klüwer til likvidasjonsstyret i Samuelsens bo i 1944, skjedde det i vennskapelighet og Johan Wilhelm Klüwer ble utløst med rundt 450.000 kroner.

Samuelsen fortsatte under firmanavnet Erling H. Samuelsen rederi, Klüwer tapte det meste av pengene og dro etter hvert til Øst-Asia.

Kjøpte Nordstu

– Far drev bilimport i Mongolia og Kina. Et eventyr. Han møtte hviterussere på flukt fra den røde hær. Møter og historier som gjorde sterkt inntrykk på ham. Da han kom hjem i 1935 var han i fyr og flamme. Han følte han måtte forsvare Europa mot kommunismen, sier sønnen Ole Wilhelm Klüwer.

Ifølge dokumenter og brev kjøpte Johan Wilhelm Klüwer Nordstu-Koppang Gård av Sæming Heggeriset for 56.500 kroner.

Penger han delvis hadde og delvis fikk fra sin gamle kompanjong og venn Erling H. Samuelsen. Det viste seg for krevende å drive gården og Klüwer trengte mer hjelp.

Samuelsen hjalp til med penger til drifta og kjøpte i tillegg store skogeiendommer.

Heiste Naziflagget

I 1938 overtok skipsrederen Nordstu-Koppang Gård og, ifølge kjøpekontrakta, skulle Klüwer bestyre gården «efter vilkår som de til enhver tid blir enige om og som forutsettes av å avhenge i noen grad av driftens resultat». Så kom krigen.

Tyskerne tok over gården. Bestyrer Klüwer ønsket dem hjertelig velkommen som mangeårig trofast og ivrig NS-medlem. I krigsåra drev han gården som nazistene hadde tatt over.

Gården ble brukt til hovedkvarter og kontrollpost for fiendtlige fly. Hver morgen heiste Klüwer, sammen med tyskerne, hakekorsflagget på Koppang og gjorde stolt honnør i hirduniformen sin.

Gårdeieren, tidligere kompanjong og ungdomsvennen, Erling H. Samuelsen, forlot Norge og styrte sine forretninger fra Stockholm.

– Far var heidundrende på tyskernes side og var nazist helt til sin død i 1986. Han var svært religiøs og fryktet antikristendommen og moderniseringen som kommunismen sto for. Europa sto i brann, det etablerte sto for fall, sier sønnen, den nå pensjonerte lektoren og en av stifterne av Foreningen av norske NS-barn, Ole Wilhelm Klüwer.

Tøff start

Bonde og hirdmann J.W. Klüwer og NS-propagandaleder for hushjelpene i Oslo, Julie Syversen, giftet seg i februar 1943. Han var 53 år, hun 37.

Mange familiemedlemmer uteble fra bryllupsfesten. Ekteparet forklarte det med at mange reagerte på den store aldersforskjellen. En annen forklaring var den økende politiske motstanden mot nazismen. Den skjøt fart etter nederlaget ved Stalingrad, tre dager før bryllupet.

I januar 1944 kom sønnen Lorentz Didrik til verden. Så kom freden.

Klüwer ble arrestert og dømt til ni års fengsel for blant annet landssvik og angiveri. Julie ble kastet på dør. Gravid og med sønnen Lorentz Didrik på drøye året. Overgangen ble brutal. Den lille familien flyttet fra gård til gård og fikk husrom hos diverse nazivennlige i Stor-Elvdal. Etter hvert hos familien i Trondheim.

Ole Wilhelm ble født 14. desember 1945.

Må komme til orde

– Far var i fengsel. Første gangen jeg så han var jula 1949. En skjeggete ukjent mann på 56 kilo. Han hadde sultestreiket. Far var nesten 60 år og konvertert til katolisismen. En åndeliggjøring av nederlaget. Vi bodde i ei eldre hytte og levde av litt stønad fra kommunen og fars forsøk på å drive skomakeri. Bare gamle nazister kom med skoene sine. Mor fortalte en gang at han tjente 18 kroner måneden, sier Ole Wilhelm.

I 1953 flyttet familien til Oslo og til St. Dominikus kloster på Majorstuen i Oslo. Klüwer ble ansatt som vaktmester, guttene fikk gratis skolegang ved St. Sunniva skole. Ole Wilhelm sier katolikkene forbarmet seg over Klüwer-familien.

Først da skipsreder Erling H. Samuelsen døde i september 1961, gikk ekteparet rettens veg for å få erstatning for eventuelle tapte rettigheter på Nordstu-Koppang Gård. De tapte i alle rettsinstanser. I dag ligger gigantgården ute for salg. Prisantydningen er 54,5 millioner kroner.

– Det er klart jeg gjerne skulle hatt en del av gården og de veldige verdiene, men aller helst vil jeg at vi nå, 70 år etter krigen, lar alle komme til orde. Jeg mener nazismen er blitt fullstendig demonisert og alle som ikke var på krigens vinnerside er brakt til taushet, sier Klüwer.

Åpenhet

Han er opptatt av andre- og etter hvert tredjegenerasjons nazister. Klüwer mener hans egen historie er betegnende. Svært mange har vokst opp med det han kaller en negativ arv.

De er barn av foreldre som hadde tapt både krigen og ideologien og bærer preg av det. På den andre sida; seierherrenes etterkommere har vokst opp med foreldre struttende av sjøltillit og vinnerkultur.

– Våre foreldre satt med tappede krefter, var tomme og uten initiativ. Min far var en motløs og bitter mann. Uten ro, uten livsglede. De følte seg svært urettferdig behandlet og ble sorgfulle og sinte både på egne og våre vegne. Fordi verken de eller vi etterkommerne noen gang ble hørt. De fleste har tiet for å få fred. Men hvilken fred har de egentlig fått, spør Ole Wilhelm Klüwer.

Lektoren og nazibarn-forkjemperen mener at samfunnet nå må lempe på -ismene og sort/hvitt-forestillingene. Han etterlyser åpenhet og krever at alle skal komme til orde med sine meninger uten å bli stemplet.

Artikkeltags