– Prestegården er en skammens gård

FORFALLER: Det er synd for Åmot at prestegården forfaller. Det mener leder i Åmot kirkelige fellesråd, Ole Jan Hørstad, og sokneprest Synnøve Heggem. Nå håper de at eieren, Opplysningsvesenets fond, enten selger eller restaurerer den.<I>Foto: Kristin Søgård</I>

FORFALLER: Det er synd for Åmot at prestegården forfaller. Det mener leder i Åmot kirkelige fellesråd, Ole Jan Hørstad, og sokneprest Synnøve Heggem. Nå håper de at eieren, Opplysningsvesenets fond, enten selger eller restaurerer den.<I>Foto: Kristin Søgård</I>

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Det er lenge siden prestegården i Åmot var noe åmotingene kunne være stolte av. – Det er skammens gård, sier leder i Fellesrådet, Ole Jan Hørstad.

DEL

Den en gang så prektige prestegården i Åmot, har tapt seg betydelig i løpet av de siste tjue årene. Sist den var i bruk som prestebolig, var under sokneprest Ole Petter Nordby som gikk av i 1989. Etter den tid er boligen brukt som ungdomsklubb. Enkelte lilla- og svartmalte rom vitner om denne tiden.
I dag bor soknepresten i Åmot, Synnøve Heggem, på Birkelund ved høyskoleavdelingen på Rena. Huset ligger sentralt til og eies av Åmot kommune.

Forfalt

Leder i Fellesrådet, Ole Jan Hørstad, hevder at han ved flere anledninger har anmodet eieren av prestegården, Opplysningsvesenets fond, om å gjøre noe. Det er der ansvaret ligger, og verken Åmot kommune eller Fellesrådet har mulighet til å gripe inn.
– Prestegården er blitt skammens gård i Åmot. Det vil jeg si. Den har stått og forfalt i over 20 år, sier Hørstad.
Lederen får støtte av sokneprest Heggem. Også hun beklager at OVF ikke tar ansvar og enten selger gården eller restaurerer den.

Krever handling

Både soknepresten og fellesrådslederen krever at OVF gjør noe nå.
– Enten får de sette den i stand slik at den blir slik som en prestegård skal se ut. Hvis ikke må de selge, sier Hørstad.
OVF har tidligere forsøkt å få delt eiendommen i to og skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen. Det gikk landbruksmyndighetene imot.
Hørstad oppgir at han stadig blir kontaktet av folk som ber Fellesrådet foreta seg noe.
– Jeg får stadig forespørsler. Folk er opptatt av dette, det er ingen tvil om det. Jeg tror mange helst hadde sett at en prest bodde her, sier han.
Men slik prestegården framstår i dag, er den ikke beboelig.
– En ting er at ikke soknepresten bor på prestegården, men at den forfaller slik den gjør, er ekstra smertefullt, sier Synnøve Heggem.
Låven som hører gården til, er i så dårlig stand at Hørstad anser riving som eneste løsning. Borgstua som er fra 1700-tallet og fredet, har fått nytt tak etter at støttegruppa Borgstuas venner engasjerte seg. Bygningen ble brukt til å huse stor-elvdøler som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under Åmot prestegjeld.

Artikkeltags