Gå til sidens hovedinnhold

De ble nektet å passere grensa – måtte kjøre omvei på 840 km

Artikkelen er over 4 år gammel

Hedmarkingene i Team Betsson fryktet at de måtte avbryte Mongol Rally, da de ble nektet å passere grensa fra Tadsjikistan til Kirgisistan. Men de kom seg videre – etter å ha kjørt en omvei på 840 km...

– Vi gikk på en liten smell da vi møtte en grensevakt som overhodet ikke var interessert i å slippe oss forbi. Det endte med at vi måtte kjøre 44 mil tilbake til hovedstaden i Tadsjikistan og 40 mil videre til en annen grenseovergang. Før vi kom oss inn i Kirgisistan tenkte vi at «nå er det slutt», sier Marcus Olsen (24) fra Trysil.

Har kjørt 12.800 km

Nå befinner han og Kenneth Waleniussen (33) seg i Kirgisistan. De har tvunget sin stakkars Nissa Micra 12.800 kilometer siden de startet hjemme i Hedmark 12. juli, tidvis langs meget utfordrende terreng, og har nå minimum 6.000 kilometer igjen, før de når målet for sitt vanvittige rallyeventyr.

3. september har de bestilt flytur hjem fra Mongolias hovedstad Ulan Bator.

– Nå får vi større og større tro på at vi vil klare dette, sier Kenneth.

Begge innrømmer at de har hatt sine tvil underveis.

– May (som de kaller sin appelsinfargede Micra) har slitt noe voldsomt. I flere uker har det vært et eller annet feil med motoren. I stigninger er vi fremdeles nede i 19 km/t, men vi kommer oss framover. Vi er forundret over at vi har kommet så langt som vi har, og nå begynner vi å se lyset i enden av tunnelen, sier Marcus.

Gull og korrupsjon

Han innrømmer at det er langt fra Trysil til de eksotiske sentralasiatiske landene de har oppholdt seg i den siste tiden.

Ikke bare fysisk, men også i overført betydning.

– Vi har opplevd en helt åpenlys korrupsjon, vært i Ashgabat, en by der alt er av marmor og gull, og vi har kjørt langs noen veier som er så humpete at det er et under at vi i det hele tatt har kommet fram. Så jo, du kan godt si at det er langt hjem til Trysil, sier 24-åringen fra Bisjkek, hovedstaden i Kirgisistan.

I regelverket til Mongol Rally står det at deltakerne er helt overlatt til seg selv, og at de ikke, under noen omstendigheter, har lov til å ta imot hjelp.

Får ikke hjelp

– Hvis vi ikke hadde kommet oss inn i Kirgisistan, ville arrangørene bare ha trukket på skuldrene og sagt «sorry». Mange av deltakerne har måttet gi seg fordi de ikke har hatt lov til å få hjelp, sier Kenneth.

Som Østlendingen har skrevet før, har deltakerne heller ikke lov til å ha en bil med større motor enn 1,0 liter. Bilene skal også være «small and crappy».

Hedmarkingene er usikre på hvor langt de må kjøre for å komme til Ulan Bator.

– Vi må hele tiden avvike fra hovedkursen, og derfor er det umulig å si. Men det er i hvert fall minst 6.000 km.

– Er dere lei?

– Vi var litt lei etter at vi ble nektet innreise i Kirgisistan, men stort sett går det bra. Veldig bra. Det har vært en vanvittig reise, og vennskapet vårt har blitt klart styrket i løpet av turen. Vi visste ikke hvordan vi ville klare å være så tett sammen så lenge, men vi koser oss sammen. Problemet er May. Vi håper og ber om at hun ikke må kollapse før vi er fremme, sier Marcus.

Kommentarer til denne saken