Rekordmange valpekull er registrert i 2012

Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Til vinteren vil det fortsatt være ulv i Slettås-reviret, men det vil være færre. Tispa yngler ikke, og minst en av de tre ulvene vi har fulgt, vil ha forlatt reviret. Men minst en av dem vil bli igjen.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Etter å ha fulgt de tre radiomerkede ulvene i Slettås-flokken tett de siste seks ukene, takker Østlendingen for følget for denne gang.

Ulveforskerne, med Petter Wabakken i spissen, vil følge Østafor, Sistemann og Judas, som forskerne kaller de tre ungulvene med GPS-mottakere på seg, videre.

Vi har fått Wabakken til å se litt framover.

Hva vil skje med flokken til vinteren, dersom naturen får gå sin normale gang?


Faksimile, Østlendingen fredag 26. april

Blir ulvetelefon

– Vi vet at tisper ikke forlater reviret sjøl om hannen er forsvunnet slik som tilfellet er i Slettås-flokken. Fordi hannen er borte vil sannsynligvis minst en av ungulvene fortsatt være der sammen med tispa til høsten og neste sporsnøsesong. Dersom også tispa skulle forsvinne, vil mest sannsynlig en av valpene ta over reviret og finne ny tispe. Og det er nok av nye. I 2012 er det registrert 33 valpekull i Sverige og i grenseflokkene. I tillegg er det tre norske kull. Altså er det registret 36 ynglinger, noe som er rekord i moderne tid, sier Wabakken.

Rovdyrforskeren sier det ikke er registret noen ny hannulv og den gamle er forsvunnet.

LES ALT OM ØSTLENDINGENS PROSJEKT - I ULVESONEN!

Av 265 ynglinger som Wabakken har fulgt, er det bare to som er et resultat av paring mellom av mor og sønn, så han regner sjansen for yngling i Slettås-flokken som svært lite sannsynlig.

– Mest sannsynlig vil det være to til fire ulver i Slettås-reviret neste høst. Tispa og en til tre andre ulver. Vanligvis vandrer tre av fire slike ungulver som i Slettås-flokken ut i perioden mars-juni, men noen færre utvandrer der en av de voksne er borte. Det er sannsynlig at minst en av de radiomerkede ulvene blir igjen og i så fall blir det ulvetelefon – eller såkalt vargweb – i jakta.
Vargweben gjør det mulig for hvem som helst til enhver tid å gå inn på nettet for informasjon om siste område der GPS-merket ulv er lokalisert. Gjennom opplysningene kan hunder i jakta slippes med redusert fare for ulveangrep.

Fra Sverige

Det var sommeren 2009 at tispa første gang kom vandrende til Slettås-området.

Hun kom fra Lövsjöreviret sør i Dalarna og var født året før, i 2008.

Ulven trivdes og slo seg ned i påvente av en hannulv. I månedsskiftet mellom november og desember traff hun hannen fra Osdalen-flokken.

Flokken der var i oppløsning, av de mellom sju og ni opprinnelige ulvene, var det bare en igjen vinteren 2010–2011. Den ble skutt under lisensjakt.

Men den unge osdalshannen fant altså nykomlingen fra Sverige.

Hennes mor var fra Siljansvingen og både mormor og morfar var svenskfødte. Wabakken dykker ned i stamtavla og finner ut at en av oldefedrene stammer fra grenseflokkene sør for Kongsvinger og tippoldefaren kom fra den finsk-russiske stammen og ynglet første gang i 1991 i Jämtland.

– Slettås-tispa er altså forholdsvis ung med sine fem år nå i mai. Tispa og Osen-hannen ynglet tre ganger. I 2010, 2011 og 2012. Men denne gangen er det altså svært lite sannsynlig med yngling, sier Petter Wabakken.

Han sier at det kan ta tid før hun yngler igjen. Ulvetispene har vist seg både kresne og svært trofaste når de først finner en make.

Av og til kan det gå både to og tre år før en ny hanne aksepteres. Wabakken regner med at flere vil prøve seg før det eventuelt blir nye kull i Slettås-reviret.

Men det er altså nok å ta av. Rekordynglingen på svensk side vil gjøre pågangen av beilere stor.

Vil finne ut mer

Ved Rakskiftet, på grensa mellom Trysil, Åmot og Elverum grenser de tre norske ulverevirene med ynglinger i 2012.

I vinter har det været 8–9 ulver i Slettås-flokken, 3 ulver i Letjennaflokken og 9 ulver i Julussaflokken. Altså har det vært 20–21 ulver i områder.

– Hvor mange som er igjen og hvor mange ynglinger vi får i år, er ikke mulig å si sikkert. Vi har sett at flest ulv forsvinner fra Julussdalsområdet. Ingen andre områder har så stort unaturlig frafall av ulv i Skandinavia. Men flokker i oppløsning kan føre til at det etableres nye og flere revir i området. For ti år siden ble ett revir til tre i området Kongsvinger-Aurskog-Rømskog.

Petter Wabakken og forskningsteamet hans ønsker å finne ut mer om hvilke faktorer som spiller inn når ulven velger seg et sted. Hvorfor stoppen Slettås-hunnen for eksempel i området ved Slettås?

Forskerne vet ikke, men ved å kunne følge ulvene tett med GPS-utstyr er det mulig å finne ut mer og forskningen vil gjøre det mulig å spå om framtida med større presisjon.

– Lite folk og mye elg vet vi er en god kombinasjon for ulv. Men det er jo nok av slike områder. Det er også andre faktorer som spiller inn, men på Evenstad har vi nå en doktorstudie på det området som vi håper kan gi oss tydeligere svar, sier Petter Wabakken.

Forskerne regner med å fortsette observasjonene av de tre Slettås-ulvene.

Etter at sporsnøen er borte, har mulighetene tidligere vært begrenset i forhold til å dokumentere bevegelser.

For eksempel hvordan ulven bruker landskapet etter at elgens vinterbeite i Nordre Osen er over.

– Vi henter uansett ut den kunnskapen vi klarer og presenterer dem. Det gjelder både ulv og ikke minst også elg. Så er det opp til andre å nyttiggjøre seg av kunnskapen, avslutter Petter Wabakken.

Artikkeltags