Yngling i Slettåsflokken likevel

BEVIS: DNA-prøvene viser at denne ulvevalpen er et resultat av paring mellom tispa og en av sønnene hennes i Slettåsflokken. Foto: Emil Halvorsrud/SKANDULV

BEVIS: DNA-prøvene viser at denne ulvevalpen er et resultat av paring mellom tispa og en av sønnene hennes i Slettåsflokken. Foto: Emil Halvorsrud/SKANDULV

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Slettåstispa har paret seg med en av sønnene sine. Resultatet er en valp som ble født i begynnelsen av mai. Forskerne har bare ett liknende tilfelle på 35 år.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Petter Wabakken hadde liten tro på yngling i Slettåsflokken i år.

Da Østlendingen avsluttet sin artikkelserie «I ulvesona», ble bare to alternativer skissert; innavl eller en ny hannulv på vandring. Årsaken var at hannen var borte og at ulvetisper vanligvis ser vært kresne i valg av hanner. Men unntak skjer.

Unntak

– Jeg kjenner bare til ett annet tilfelle i løpet av 35 års forskning der sønn og mor har paret seg og det skjedde i Sverige. Riktignok to ganger, men det hører absolutt til unntakene, sier Petter Wabakken, som er prosjektansvarlig hos Høgskolen i Hedmark.

Overvåkning

Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over antallet er best mulig.
Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.

Hovedfokuset er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revirer.
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.

Dette er altså første gangen i Norge. Det er også den minste kullstørrelsen som er dokumentert hos vill skandinavisk ulv bare tre uker etter fødselen.

Regnes som yngling

Valpen registreres som helnorsk yngling og utgjør det første valpekullet som er registrert i et helnorsk revir i år. Reviret er også innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv.

– Om denne valpen skal registreres som en av de tre ynglingene vi skal ha i året i Norge, er ikke opp til meg å avgjøre. Politikerne og forvaltningen må bestemme det. Men en ekstremt innavlet valp er sjølsagt et begrenset tilskudd til stammen, sier Petter Wabakken.

Mistenkelig adferd

I midten av mai fikk rovdyrforskerne ved Evenstad mistanke om at noe helt spesielt skjedde i Slettåsflokken. Det har ikke vært spor etter hannen, eller andre besøøkende, etter nyttår og sannsynligheten for yngling i år ble altså sett på som svært liten.

Men så.

– Det var flere ting i ulvenes bevegelsesmønsteret som fikk oss til å reagere. Kort fortalt er det slik at ulvene jakter i dagslys, og spiser om natta. Da ser vi at det er aktivitet om natta og mye hvile på dagtid. Dette mønsteret endret seg. Ulvene begynte å bevege seg mer på dagtid. De flyttet oftere på seg også. Adferden tydet på yngling, sier Petter Wabakken.

To besøk

Fredag 24. mai oppsøkte forskerne området der ulvene oppholdt seg. De fant en utgravd maurtue. Ut av kom en voksen ulv som stakk fra stedet da forskerne nærmet seg. Men igjen lå en liten valp.

– Valpen var omtrent tre uker gammel og var alene. Den så helt normal ut og var ved godt hold. Men vi vet jo at den er et resultat av ekstrem innavl og at den kan ha innvendige skrøpeligheter som dårlig immunforsvar for eksempel. Vi vet at innavl fører til høyere dødelighet, sier Wabakken.

Den lille ulven ble merket med en chip og det ble bestemt at forskerne skulle gjøre en observasjon til for å være sikre på at det ikke var flere valper. 29. mai tok forskerne turen igjen. Og fant bare en valp, den var merket. Wabakken kunne slå fast yngling med bare en valp.

Tispa passet på

Østlendingen har fulgt ulvene i Slettåsflokken tett etter at de ble radiomerket lørdag 2. februar. Gjennom artikkelserien «I ulvesona» fulgte vi de tre valpene Østafor, Judas og Sistemann tett. Hver av valpene sender seks GPS-signaler i døgnet til SKANDULV-forskerne på Høgskolen i Hedmarks avdeling på Evenstad.

Forskerne bedøvde seks ulver, de satte sendere på fem av dem. Men bare etter en uke sluttet to av senderne å virke. Wabakken sier det var nye sendere, men med fabrikkfeil.

– Det er ikke en av de tre radiomerkede ulvene som nå er blitt far. DNA-prøvene viser at faren til valpen er en av ulvene som har en defekt sender på seg. Den er to år gammel og altså sønn av Slettåstispa og den hannen som er sporløst forsvunnet, sier rovdyrforskeren. Han legger til at ulven som ble observert da valpen ble funnet, heller ikke hadde sender på seg. Av den grunn var det høyst sannsynlig tispa.

Fulltallige i april

Ulveforskerne følger fortsatt de tre ulvenes bevegelsesmønster. Men Wabakken sier det er mye som ikke er normalt i flokken.

For eksempel er det sjeldent at valper fra tidligere kull oppholder seg i nærheten av ynglende par.

– Men i dette tilfellet er det jo en av brødrene som er blitt far. Samholdet er nok spesielt blant brødrene. At flokken har levd uten alfahannen gjør adferden annerledes. Vi vet at alle de tre radiomerkede ulvene fortsatt befinner seg i reviret, vi har spor og DNA som også viser at de tre andre som ble bedøvd i februar fortsatt var i livet og var i området i slutten av april. Slettåsflokken består altså nå av sju ulver, tispa og seks unge hanner, sier Petter Wabakken.
Han avslutter med at han nå regner det som sikkert at alfahannen er forsvunnet. Dette fordi det ikke finnes spor av han i noen av i alt 45 fungerende DNA-prøvene fra vinterens innsamling og tispa har altså valgt å pare seg med sin egen sønn.

Artikkeltags