Steinalderfunn i Engerdal

FUNN: Arkeolog Marianne Bugge Kræmer tar prøvestikk i groptufta, mens Per Olav Mathiesen (til høyre) og kultursjef i Engerdal, Bjarne Granli, følger spent med. Gløta renner ut i Isteren bare noen meter unna.<I>Foto: Hilde R. Amundsen</I>

FUNN: Arkeolog Marianne Bugge Kræmer tar prøvestikk i groptufta, mens Per Olav Mathiesen (til høyre) og kultursjef i Engerdal, Bjarne Granli, følger spent med. Gløta renner ut i Isteren bare noen meter unna.<I>Foto: Hilde R. Amundsen</I>

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Historiske funn gjort ved Gløtberget Gård kan tyde på at det bodde mennesker i Engerdal allerede for 7.000 år siden.

DEL

Per Olav Mathiesen fra Rendalen fant i slutten av september groptufter (hustufter) fra steinalderen ved Gløtberget Gård i Engerdal, rett nord for Gløtas utløp i Isteren.
Groptufter er tidligere bare funnet to andre steder i Hedmark; på Svevollen i Elverum og på Rødsmoen i Åmot, begge steder i landskapsmessig sammenheng med Glomma eller Glommadalføret.

Nå konstaterer arkeolog Hilde R. Amundsen ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) at tuftene stammer fra en type steinalderboliger som var i bruk i perioder mellom om lag 6000-5000 f.Kr. til 2500 f.Kr.

Nye undersøkelser

Sammen med arkeolog Marianne Bugge Kræmer, kultursjef Bjarne Granli i Engerdal og kultursjef Toril Andreassen i Rendalen undersøkte hun det historiske funnet ved Gløtberget Gård onsdag i forrige uke.

Undersøkelser av et brent dyrebein fra møddingen skal tidfeste boligen mer nøyaktig, men funn av bergarten jaspis tyder på bruk allerede i eldre steinalder. I tillegg til jaspis ble det funnet avslag i flint, kvarts og kvartsitt, samt spor etter rød oker i de små stikkprøvene som ble tatt i tuftas voll under undersøkelsen.

Blant funnene var det en flintskraper, som viser til aktiviteter som skinnbearbeiding, skraping av fisk eller lignende.

Søkte etter fangstgroper

Per Olav Mathiesen har betydelig erfaring med registrering av kulturminner, og har i flere år arbeidet i prosjektet "Fangstkultur i fjellet". Han har blant annet registrert mer enn 2.000 fangstgroper, i hovedsak i områdene fra Rendalen over mot Femunden.

På sørsida av Gløta fant han en rekke fangstgroper tidligere i sommer. Han ønsket derfor å lete også på nordsida, og var samtidig på utkikk etter andre kulturminner.
Her gjorde han to sikre funn av groptufter, den ene meget tydelig. I tillegg er det en tredje mulig groptuft i området.

– Dette var et skikkelig kick, og et stort øyeblikk for meg, forteller Mathiesen.

Permanent bosetting

Arkeolog Hilde R. Amundsen understreker at funnet av groptuftene kaster nytt lys over bosettingshistorien i Innlandet.

Hun arbeider med en doktorgradsavhandling om yngre steinalder og bronsealder i Hedmark, og registrerte i 2003 og 2004 over 20 boplasser som dateres fra disse periodene i sørenden av Isteren mellom Gløtberget og Isterfossen.
– Disse var trolig sesongpregede boplasser, sier Amundsen.

Groptuftene som nå er funnet kan derimot tyde på mer permanent opphold, muligens helårsbosetning. Det er første gang man finner groptufter så langt øst for Glomma.
– Funnet kan sees i sammenheng med de overnevnte groptuftene ved Elverum/Rena, og flere funn av tilsvarende typer i Norrland i Sverige. Funnet ved Isteren kan oppfattes som en slags "missing link" i forhold til disse andre funnstedene, sier Amundsen.

Klassisk funnsted

Steinalderboliger i Innlandet ble ofte anlagt der en bekk eller elv renner ut i en fiskerik innsjø - ved osene.

Isteren og Gløta er godt kjent for sin fiskerikdom, og Gløtberget Gård, som er en turistgård godt besøkt av fiskere, har en sentral plassering i forhold til både sjøen og elva.

Groptuftene ved gården har en klassisk plassering, helt inntil Gløtas utløp i Isteren. Fiskeforekomstene har sannsynligvis vært en sterk årsak til plasseringen, i tillegg kom nok fangst av store pattedyr som rein og elg, kanskje også bever og fugl.

Kun se – ikke røre

Den største groptufta er omgitt av tydelige koksteinsvoller. Kokstein ble brukt til koking før man fikk kokekar som kunne settes over åpen varme. Stein ble varmet på glør før de ble anbrakt i vannkar. Den glovarme steinen fikk vannet i kok. Stein i slik bruk ble skjør og skallet av. Utenfor steinalderboligen ble det med tiden dannet avfallsvoller med mye kokstein.

Groptuftene som nå er funnet er automatisk fredet ifølge kulturminneloven, i kraft av sin høye alder og store kulturhistoriske betydning.
Arkeolog Hilde R. Amundsen synes derfor det er greit at funnet og funnstedet blir kjent.
– Men her gjelder bare se, men ikke røre, presiserer Amundsen.

Det er ikke tillatt å fjerne noe fra stedet, eller forstyrre disse kulturminnene på annen måte.

Artikkeltags