– Ble bløffet og mistrodd

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Thorbjørn Bakken fikk avslag på omsorgslønn, ble ansett som uegnet som hjelpeverge og beskyldt for feilmedisinering av datteren sin. Nå tar han et kraftig oppgjør med Trysil kommune.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Bakken er klar i sin tale.

– Kommunens behandling av oss ble en belastning. De som skulle hjelpe, sviktet. Mistenkeliggjorde, mistrodde og misforsto. Og bløffet. Det er å håpe at saken vår får konsekvenser.

67-åringen mistet kona Turid og dattera Heidi i løpet av knappe to år.

I tillegg til sorgen og kampen mot sjukdommene, opplevde Bakken et kommunalt byråkrati han mener ingen bør få oppleve igjen.

Derfor ga han nylig ut boka «Overgriperne», og derfor er klage til Helsetilsynet under utarbeidelse.

LES OGSÅ:

Trengte hjelp

Det var på nyåret 2010 konfliktene med Trysil kommune tilspisset seg for alvor. Da hadde Heidi vært mer eller mindre pleietrengende siden 1996.

Da, etter dramatiske opplevelser og lange utredninger ved Ullevål universitetssykehus og Epilepsisenteret, ble det fastslått at Heidi hadde en nevrologisk sjukdom av uklar årsak.

Ustøhet, lammelse og epilepsi var resultatet. Hjelpebehovet ble utredet, og det ble slått fast at Heidi Bakken ville trenge omfattende hjelp.

Både til overvåkning, medisinering og til det praktiske hjemme på gården Skogli i Langtjernåsen.

Tvilte

Før jul i 2009 ble Turid Bakken alvorlig sjuk av kreft og lå for døden på sjukehuset i Kongsvinger.

Dattera Heidi og ektemannen Thorbjørn var ved hennes side natt og dag. Det var en av disse dagene at brevet fra pleie- og omsorgstjenesten i Trysil dumpet ned i postkassa. Brevet om at omsorgslønn ikke lenger skulle utbetales. Kommunen begrunnet det med at de manglet diagnose og de tvilte på det oppgitte hjelpebehovet.

– Trysil kommune hadde god innsikt i Heidis situasjon og kjente sjukdomshistorien godt. Det ble dokumentert flere ganger i perioden fra 1996 og fram til da. De visste også godt at psykiske belastninger og stress kunne føre til nye livstruende anfall. Som om ikke morens død skulle være belastende nok, fikk vi altså sjokkbeskjeden om opphør av omsorgslønna. Noe alternativt tilbud ble ikke skissert.

Tøffe påstander

Thorbjørn Bakken har gitt Østlendingen innsyn i relevante dokumenter i saken.

Dokumenter som i utgangspunktet er unntatt offentlighet. Bakken har heller ingen motforestillinger mot å frita kommunens ansvarlige fra sin taushetsplikt. Kommunen ønsker imidlertid ikke å uttale seg.

Bakken engasjerte advokat, og det kom etter hvert i stand møte mellom partene i mars 2010.

Men, ifølge Bakken, kom det ikke noe godt ut av samtalene med Trysil kommune.

Ifølge oppsummeringen som advokatfullmektig Ingebjørg Gaukerud sendte til fylkeslegen, på vegne av Bakken i mars, står det at tildelerenhetens leder i møtet hadde opplyst at tidligere vedtak om omsorgslønn var fattet på sviktende grunnlag, at fastlegens uttalelser er synsinger og at overlegen ved Epilepsisenterets uttalelser er bestillingsverk.

Pappa i vegen?

Trysil kommune mente også at pappa Thorbjørn ikke var egnet til å være hjelpeverge for dattera han hadde stelt og passet på siden hun ble sjuk 13 år tidligere.

«Dette forholdet kan overskygge muligheten for å gi Heidi Bakken gode pleie- og omsorgstjenester». «Tildelerenheten anmoder om at det oppnevnes en hjelpeverge uten tilknytning til omsorgssituasjonen».

Setningene er hentet fra brevet som lederen av tildelerenheten sendte til overformynderiet i Trysil kommune 29. januar 2010, etter at Bakken var oppnevnt som hjelpeverge for sin svært sjuke og pleietrengende datter.

«Dette forholdet» er i denne sammenhengen forholdet mellom Thorbjørn Bakken og Trysil kommune, som altså var meget tilspisset. Overformynderiet avviste blankt kravet fra kommunens tildelerenhet.

– Vi hadde hatt noen omfattende runder for å finne ut hva som feilte Heidi i 1996. Månedslange opphold både på Ullevål og Epilepsisenteret. Dokumentene var helt klare og det ble aldri spurt eller satt spørsmålstegn ved dem.

Antydet feil

Kanskje aller sterkest reagerte han på at kommunes saksutredere satte spørsmålstegn ved medisineringen og hvordan pappa skjøtter den oppgaven.

«Kommunen er kjent med at Heidi Bakken er foreskrevet angstdempende medikament Vival….» «Bivirkningene ved Vival kan være nedsatt funksjonsevne, som kan medvirke til at Heidi Bakkens evne til å ha omsorg for seg selv svekkes», står det i kommunens utredning.

– I tillegg kom det flere medisinske uttalelser og vurderinger fra kommunen som bare viste at de ikke var kompetente. Saksbehandlerne hadde ikke engang satt seg inn i saken. Antydningene om feilmedisinering og bruk av Vival er et eksempel, sier Bakken, og viser til spesialistuttalelser fra overlege Karl Otto Nakken ved Epilepsisenteret.

Ble ikke trodd

«Av og til varer disse rykningene i flere timer og hun må da få anfallskuperende behandling i form av diazepam (Vival eller Stetsolid)», heter det i brevet fra overlegen.

– Vi visste, og kommunen burde ha visst, at anfallstypen som Heidi hadde var livsfarlig. Det var nødvendig med overvåkning for å kunne stoppe anfallene før de fikk gjort skade. Vival stoppet de livstruende anfallene. Det gjorde inntrykk på meg ikke å bli trodd. At jeg ble mistenkeliggjort av Trysil kommune til tross for at jeg hadde full tillit hos landets medisinske ekspertise, sier Thorbjørn Bakken.

LES OGSÅ:

Artikkeltags