Eau de Vill om kvinnfolkrykte og Prøysen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

De har underholdt og fått opp gapskratten over hele Hedmark. Først nå tør Eau de Vill å gi ut egen cd med Pøysen-låter – av det brune slaget.

DEL

Vi har hatt prestasjonsangst for Prøysen helt siden vi startet. Vi har hørt på andre som har tolket Prøysen så inderlig og fint, og så har motet sviktet. Vi har ikke tort å røre Prøysen – før nå, sier Svein Arild Johnsgård, sanger, mandolin og frontfigur i sømådalsbandet Eau de Vill.

Men nå har de endelig tatt mot til seg – og den 23. juli gir de ut cd-en -på 100 årsdagen til Alf Prøysen. – Vi er invitert til å spille på selve jubileumsdagen. Det er stas for enkle ryss fra vesle Sømådalen.

SE ET MUSIKALSK INNSLAG MED EAU DE VILL I ØVERSTE VINDU

Replikken sitter løst når barndomskameratene Svein Arild Johnsgård og Evald Langsjøvold møtes. Til daglig er begge opptatte i hver sine toppjobber, Svein Arild som nestsjef i Sullandgruppen – Evald som servicesjef i GE Healthcare Norge.

Men på fritiden er det Eau de Vill som gjelder. Bandfellesskapet gir kontrast og åndelig påfyll i hverdagen. Når busserullen er trukket over hodet og de første gitargrepene er tatt, kommer sleivkjeften, historiene og spillegleden som har gjort dem kjent over hele Hedmark.

– Men Prøysen?

– Ja, hau det tok tid. Vi hadde jo et forhold til Prøysen gjennom barnetimen, figurene Kanutten, Romeo og Clive og sangen om Sparegrisen og alle de flotte julesangene. Men han var i en helt annen divisjon – følte vi. Helt til søsteren min kom med den første viseboka hans fra 1948 som hun hadde kjøpt på auksjon til 50 kroner. Og så begynte vi å bla i gamle sanger og tekster. Vi fant fort ut at han liknet litt på oss. Her var det både kvinnfolk, brennevin, sang og spill – litt det vi også er blitt kjent for, innrømmer Svein Arild Johnsgård.

– Tittelen på platen vår sa seg egentlig selv, humrer Evald Langssjøvold og Svein Arild Johnsgård nesten i kor: Med kvinnfolk rykte som brunstekt flæsk. Se her, sier Johnsgård og dukker ned i sangheftet før han siterer høyt fra visa «Den skyldige»: – Og opp mot glasset klauv dotterfrier'n med kvinnfolkrykte som brunstekt flæsk».

– Tittelen passer bra på Eau de Vill. Vi liker å være framme i skoen, vi tør å trykke på. Det er typisk for sømådøler å gape over mer enn det vi klarer. Men vi kommer – nesten – alltid ned på beina etter viltre svev. Og det håper vi å gjøre med de 12 melodiene vi har valgt av Prøysen. Det meste er tidlig Prøysen – og mange av sporene er ikke av de mest kjente, opplyser Svein Arild.

– Vi fant mange likhetspunkter med Prøysen. Som oss har han bakgrunn i revymiljø med egne tekster og viser med humor og skjemt. Og som oss samlet Prøysen inn gamle viser med særlig forkjærlighet for svenske skillingsviser. Han møtte mange svenske trubadurer som han delte viser med – på samme måte som vi i Eau de Vill har delt viser med våre svenske spellemenn på utallige lasskjørerturer fra Falun til Røros.

Platen ble spilt inn på Sømådal skole i påsken under ledelse av Anders Lillebo, fra den vesle grenda Lillebo i Engerdal. 27 åringen har fått frie tøyler til å arrangere hele platen.

– Ingenting er overlatt tilfeldighetene. Vi har til og med fått utdelt noter foran hver øving. Anders er utdannet kantor og jazzmusiker og har gjort en fabelaktig jobb med gamle, inngrodde gubber og hadde fortjent EU-midler. Han har lekt med ulike musikalske sjanger – det svinger i ulike og overraskende takter. Vi er veldig fornøyd – dette er uten tvil vår beste produksjon, sier Evald.

– Arbeidet med Prøysen har vist oss at han ikke var så uoppnåelig som vi trodde på forhånd. Han fortalte historier, han underholdt og spilte. Det er akkurat den samme lesten Eau de Vill er bygd etter – selv om vi aldri kommer i samme divisjon som Prøysen. Men vi er ikke redd ham lenger, forklarer Svein Arild Johnsgård.

SE VIDEO AV EAU DE VILL SOM SPILLER HER:

Artikkeltags