Laksen er tilbake i Trysilelva

YNGEL: Torsdag var Berg Sundet og John Gunnar Dokk, overingeniør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), ute langs Trysilelva for å lete etter overlevende yngel.

YNGEL: Torsdag var Berg Sundet og John Gunnar Dokk, overingeniør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), ute langs Trysilelva for å lete etter overlevende yngel. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Prosjektet «Vänerlaksens frie gang» har gitt resultatet. Nå svømmer både en- og toårig lakseyngel omkring i Trysilelva.

DEL

– Vi lette med elapparat og fant yngel både fra utsettingen i år og i fjor. Dette er overraskende og morsomt, sier Håkon Berg Sundet, som er rådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark.

Torsdag var Berg Sundet og John Gunnar Dokk, overingeniør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), ute langs Trysilelva for å lete etter overlevende yngel.

Med et elapparat som sender strøm ut i vannet, bedøver de fiskene slik at de flyter opp og kan fanges inn med håv. Så blir de målt, og til slutt sluppet ut når de kvikner til igjen.

– Vi trodde det var som å lete etter nåla i høystakken, men det viser seg at de holder seg der de ble lagt ut. Det er en god erfaring, sier Berg Sundet.

«Vänerlaksens frie gang» er et treårig INTERREG-prosjekt, som har som mål å få laksen tilbake til Femund-/Trysilvassdraget.

Prosjekteierne er Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark.

For å vurdere vannkvaliteten og høste erfaringer har Vänerlaksprosjektet satt ut 30.000 rogn i Femund-/Trysilvassdraget vintrene 2012 og 2013.

En tidligere opptelling av uklekket rogn viste at opptil 90 prosent av rognen hadde klekket.

De en-somrige laksene som ble fanget torsdag var mellom 58 og 64 millimeter  lange, mens de to-somrige var mellom 115 og 132 millimeter.

– De har vokst bra og blitt like store som de i Sverige, selv om vanntemperaturen her er lavere. Det så veldig bra ut, sier Sundet.

Lakseyngelen vil bruke et par år på å vokse seg store nok til å forsøke å finne veien ned til Vänern for å gyte, men fortsatt har prosjektet to utfordringer.

Den ene er at vassdraget ligger i to land med ulike regelverk, som sier at laksen ikke får komme tilbake inn i Norge hvis den skulle få sykdommer i Sverige.

Den andre er den praktiske utfordringen med å få laksen forbi de mange kraftverkene som førte til at den forsvant fra vassdraget i utgangspunktet.

– Vi jobber kontinuerlig med dette, som to delprosjekter. Det er fortsatt igjen et lite år, og ting som må løses. Men det var morsomt å få slike gladnyheter, sier Berg Sundet.

Artikkeltags